Museer under press: Stor konferanse i Norge

Årskonferansen til The Federation of International Human Rights Museums (FIHRM) for 2022 er lagt til Norge og organisert av Demokratinettverket. Onsdag 21. September var HL-senteret vertskap for arrangementet.

En forsamling i et stort rom

Den tredje dagen av konferansen ble holdt på HL-senteret, mens dag én og to var på henholdsvis Museet på Eidsvoll og Nobels Fredssenter.

Museer som arbeider med menneskerettighetsspørsmål, er under press i mange land fra både myndigheter og andre makthavere. Dette var også temaet da FIHRMs årskonferanse ble avholdt ved tre norske institusjoner fra 19.-21. september: Museet Eidsvoll 1814, Nobels Fredssenter og HL-senteret.


Blant problemstillingene som ble reist, var den relative autonomien og handlingsrommet til menneskerettighetsmuseer og lignende organisasjoner: Hvilke former for relasjoner eksisterer mellom museer, myndigheter og andre makthavere? Hvordan former disse forholdene museenes rolle og engasjement til temaer som anses å være sensitive og kontroversielle?


Kartlegging og erfaringsdeling
Konferansens mål er også å kartlegge situasjonen for museer som arbeider med temaer som angår menneskerettigheter over hele verden, og som tar for seg sosial, kulturell og politisk inkludering/ekskludering fra ulike perspektiver.
I forlengelsen av dette er det også et viktig mål for konferansen å dele erfaringer og oppmuntre og styrke arbeidet som gjøres av menneskerettighetsmuseer over hele verden.


Museer og minoriteter
Konferansen på HL-senteret ble åpnet av direktør Guri Hjeltnes, og dagens første plenumssesjon var viet minoriteter og kalt «Room for minorities? Intersections between government and museums, and the power to define».

Tidligere direktør for Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø, Jeremy McGowan, redegjorde for sitt arbeid med å satse på samisk kunst i Nordnorsk kunstmuseum i perioden han var direktør ved institusjonen. Samtidig understreket han behovet for et eget museum for samisk kunst og kultur, og pekte på samisk underrepresentasjon i norske museer. McGowan framførte kritiske synspunkter på det norske selvbildet, og viste til en uttalelse fra tidligere statsminister Jens Stoltenberg om at Norge er høyt verdsatt i verden fordi landet ikke har noen kolonial fortid. McGowan omtalte nordmenn som «settlere» i samiske områder.

Ønsker å vise samisk mangfold
Også neste bidrag var viet den samiske minoriteten. Emma Eliane Oskal Valkeapää ga et innblikk i det samiske stifinnerprogrammet, der unge samer besøker skoleklasser og gir en innføring i samisk kultur og historie. Hun kunne fortelle om både positive, uvitende og fordomsfulle reaksjoner, og konkluderte med at nordmenn har for lite kunnskap om urbefolkningen i sitt eget land. 

Ung kvinne i samedrakt, holder et papir i hånden
"Nordmenn har for lite kunnskap om urbefolkningen i sitt eget land", sa Emma Eliane Oskal Valkeapää.


Valkeapää ønsket seg norske museer som viste mangfoldet i utviklingen i alt fra samisk språk, klesdrakt, tradisjoner, musikk, kunst og levemåter. - Det samiske folk, vår historie og kultur, må presenteres som noe som lever og blomstrer, sa hun, før hun avsluttet med joik.
I siste del av plenumssesjonen ga Tone Cecilie Karlgård ved Kulturhistorisk museum et innblikk i museets samarbeid med kongolesisk og somalisk diaspora i Norge.
Motstandsarbeid og massevold


I de påfølgende parallellsesjonene ble søkelyset rettet mot henholdsvis utforsking av minoritetsrettigheter gjennom kunst og museers dokumentasjon av motstandsarbeid. Det var også workshops om museers muligheter til å bidra i arbeidet mot rasisme.


Den siste plenumssesjonen omhandlet massevold og menneskerettighetsbrudd, og hvordan dette kan behandles i museumssammenheng. Her var eksemplene hentet både fra HL-senterets inkludering av romenes Holocaust i den eksisterende Holocaust-utstillingen, 22. juli-senteret i Oslo og et minnemuseum i Colombia og HL-senteret


 

Av Hilde Harbo
Publisert 23. sep. 2022 10:07 - Sist endret 23. sep. 2022 10:07