Informasjon om jødeforfølgelsene var tilgjengelig under krigen

Leserne av London-regjeringens organ, Norsk Tidend, fikk informasjon om hva som skjedde med jødene under krigen. De fleste sentrale hendelsene ble skildret.

Bildet viser deltakere på seminar om Holocaust i mediene.

Nærmere 70 personer deltok på seminar om Holocaust i mediene mandag 07.mars 2022.

Det sier Øystein Hetland, forsker ved HL-senteret og en av bidragsyterne på seminaret «Holocaust i norske medier» i regi av HL-senteret og Norsk Mediehistorisk Forening, mandag 7.mars. Ca. 70 mennesker deltok på fagseminaret, der 12 innledere bidro.

– Norsk Tidend tok opp angrepet på jødene i Norge ved flere anledninger. Det fikk overraskende mye omtale, om ikke alltid prominent plassert, sier Hetland som med sitt innlegg vakte stor interesse i salen.

Norsk Tidend hadde tilsynelatende gode kilder. For eksempel skrev de om Benjamin Bild, den første norske jøden som ble drept i en konsentrasjonsleir. Avisen skildret de fleste sentrale hendelsene i Norge, som beslagleggelsen av jødenes radioer. Norsk Tidend hadde et klart bilde av hva som skjedde, og at hardere tiltak var ventet.

– Norsk Tidend var ikke nøytralt, men et kamporgan. Avisen formidlet en sterk og klar fordømmelse av det som skjedde. Jødeforfølgelsen ble skildret som irrasjonell, barbarisk og nazistisk, men ble fremstilt som et nazistisk prosjekt der ikke-nazistiske nordmenn var rasende tilskuere. Den moralske fordømmingen rettet seg mot nazistene, og ikke andre som deltok i forfølgelsen, sier Hetland. Han presiserte at hans arbeid må anses å være et første dykk i Norsk Tidend, og viste til at en masteroppgave er underveis og at det er behov for mer forskning.
 

«Det som foregår her på Hitlers ordre, er ganske enkelt en kynisk nedslakting av en hel rase. Også de norske jøder lider nå samme skjebne som deres polske brødre.»
(Norsk Tidend, 16.12, 1942)


– Eksil-regjeringen hadde likevel manglende kunnskap om utryddingsmetodene. De trodde jødene ble sendt i gettoer, og kjente ikke til utryddelsesleirene, sier Hetland.


Fortellingen om Holocaust som nasjonsbygging

Folkemordet på jødene ble ikke fortiet i etterkrigstiden. Det var aldri tabu, men ble gjort om til en fortelling med mytisk betydning. Det sier Ingjerd Veiden Brakstad, forsker ved Falstad-senteret, som også holdt innlegg på seminaret om Holocaust i mediene.

– Jødenes skjebne ble jevnlig omtalt de første årene etter frigjøringen. Rettssakene mot gjerningspersonene ble omtalt. Avisene bidro til språksettingen og viderefortellingen av Holocaust-historien, sier Veiden Brakstad.

Historien om folkemordet ble en del av den nasjonale fortellingen i den tid der nasjonalisme og nasjonsbygging var viktig. Fortellingen fikk en samfunnsbyggende funksjon, sier Veiden Brakstad:

– Tyskerne og NS-folk ble straffet, mens nordmenn ble anerkjent for sin fordomsfrihet og medmenneskelighet. Den jødiske minoriteten skulle være takknemlige. Rammen rundt fortellingen var utpreget patriotisk og nasjonal. «Gode nordmenn» ble ikke omtalt som «passive motspillere», men som «jødenes beskyttere». Nordmenn var ensbetydende med motstandsfolk.

«Det er den faste og avvisende holdning det norske folk tok overfor tyskernes antisemittiske agitasjon og den selvfølgelige hjelpsomhet som ble vist de norske jødene da det gjaldt å redde medmenneskers liv. Når folket her hjemme opptrådte slik, var det i samsvar med hele vår nasjonale tradisjon. Wergeland og Nansens folk kunne ikke opptre annerledes.»
«Norge og jødene», Arbeiderbladet 27.09.1946

– De norske jødene beskrives som takknemlige gjester og implisitt som en annen nasjon. Kjennetegn ved en mytisk fortelling er at den har en tydelig avslutning og en klar moral.  Men myten lukker og låser historien, og kan gjøre oss uinteressert i nye perspektiver, sier Veiden Brakstad.


Se fullstendig program
Se opptak av seminaret
 

 

Av Ingeborg Vea
Publisert 8. mars 2022 14:41 - Sist endret 27. apr. 2022 08:49