Gripende markering av Holocaustdagen

De talte til både hjerter og forstand, alle som deltok fra scenen da HL-senteret arrangerte årets seremoni i anledning Den internasjonale Holocaustdagen, 27. januar 2022.

H.K.H. Kronprinsens deltok på markeringen.
 

Foto: Trond Heggelund / HL-senteret

H.K.H. Kronprins Haakon tenner den sjette fakkelen

Og de talte til et lydhørt publikum, som tross begrensninger i antall av hensyn til smittevernet, allikevel var tilstrekkelig mange til at plassen rundt Antony Gormleys minnesmerke over deporterte jøder var fylt. De tilstedeværende var  vesentlig overlevende fra Holocaust og følget til talere og appellanter. Øvrige interesserte måtte i år, som i fjor, følge seremonien digitalt.


H.K.H. Kronprinsens deltakelse var med og skape en høytidelig ramme rundt markeringen, der han tente den sjette fakkelen til minne om de seks millioner jødene som ble utryddet i Holocaust. Kronprins Haakon tok seg også tid til å samtale med både de jødiske ungdommene som leste tekster om jødiske enkeltofre, og appellantene for romene, romani/taterfolket, de homofile og overlevende.

Kronprins Haakon i samtale med de jødiske ungdommene som fortalte om norske jøder som ble drept under Holocaust

Staten la til rette for folkemordet

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen

Årets hovedtaler var kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen, som talte på vegne av regjeringen. Hun minnet om den vonde sannheten om at også nordmenn var delaktige i folkemordet, og at staten la til rette for det. 

– Da daværende statsminister Jens Stoltenberg i 2012 på vegne av den norske stat beklaget at nordmenn tok del i denne organiseringen, var det på høy tid.
– Når noen i dag ber oss om å ta til motmæle mot holdninger som gjør at de føler seg utrygge, må historien ha lært oss nok til at vi gjør nettopp det: Bruker stemmen vår og slår ring om våre medborgere.


Norske romer skjuler sin identitet i frykt

17 år gamle Amorina Lund holdt tale.

Trettebergstuen fikk også en sterk oppfordring med seg tilbake fra appellanten for romene, Amorina Lund, om at regjeringen lager en egen handlingsplan mot antisiganisme, slik man har hatt i Sverige i mange år. Amorina Lund er norsk-svensk rom, og oldebarn av to romer som overlevde konsentrasjonsleiren, Tsjugurka og Milosh Karoli. 

– I Sverige har jeg aldri trengt å skjule hvem jeg er, siden det å være rom er akseptert i samfunnet. I Norge er det dessverre annerledes. På grunn av rasismen mot romer, nemlig antisiganismen, er det mange som skjuler sin identitet, sa hun i sin appell. 

– Når vi er ute, er vi redde for å snakke høyt til hverandre på vårt eget språk. Jeg tror at frykten er der på grunn av alt vi og våre forfedre har opplevd gjennom historien.
 

Taterne skulle tvangssteriliseres

Nora Pettersen på talerstolen

Appellanten for romani/taterfolket, Nora Pettersen, fortalte med humor og varme om sin bestemor, Emma Gustava Fredrikke Johansen – «ei enkel taterkjerring på 45 år»-  som ble arrestert for løsgjengeri og satt på Grini. 

– Hennes livserfaring fra landeveiens utfordringer hadde lært henne å kjenne mennesker, analysere situasjoner og finne løsninger, sa Pettersen, og fortalte hvordan bestemoren tilbød sine spådomskunster til overtroiske fangevoktere, og dermed fikk større matrasjoner, som hun delte med de andre fangene.

Mer alvorlig ble hun da hun fortalte om planleggingen av en aksjon som skulle iverksettes av NS-regjeringen 1. april 1945, om tvangssterilisering av alle taterne.
- Ettersom krigsavslutningen var nært forestående, ble denne vedtatte plan ikke iverksatt. Hadde krigen vart noen måneder til, ville jeg og mange av oss som er her i dag, kanskje ikke vært født.


«En samfunnsfare av verdensdimensjoner»

Halvor Moxnes talte for de homofile

Teologen Halvor Moxnes, som holdt appell for offergruppen homofile, trakk en tankevekkende parallell mellom tidligere utsagn om homofile og jøder. Han minnet om at de norske biskopene i 1954 sa om homoseksualitet at «vi står overfor en samfunnsfare av verdensdimensjoner». Det var samme type grunnløse anklager som ble framsatt mot jøder i Aftenposten en måned før deportasjonen 26. november 1942.
 

Norsk selvransakelse 80 år etter

Ronen Bahar snakket på vegne av de mosaiske trossamfunn

Styreleder i Det Mosaiske Trossamfund, Ronen Bahar, talte på vegne av de mosaiske trossamfunn. Han tok utgangspunkt   i at det i 2022 er 80 år siden deportasjonen av 529 jøder i Norge med skipet Donau, og at det i den jødiske Mishna-teksten står at det tar 80 år å oppnå styrke og mot.

– Det er dermed ikke overraskende at vi ser så mange bevis på selvransakelse og oppgjør her i Norge. At samfunnet søker en dypere forståelse av det som skjedde her for 80 år siden. Det norske Holocaust-narrativet begynner å få en 80-årings visdom, innsikt og nettopp mot og styrke, sa han.
 

Ordføreren minnet om Oslos rolle og ansvar

Ordfører Marianne Borgen i samtale med tidsvitnet Siegmund Korn som ble reddet fra det jødiske barnehjemmet.

Også Oslos ordfører Marianne Borgen talte under markeringen, og la vekt på Oslos rolle og Oslo-borgeres ansvar under Holocaust.

– Jeg er opptatt av at vi må være ærlige om vår egen historie. Innbyggere i Oslo førte lister over jøder, plyndret jødiske hjem og sto for transporten. Deportasjonen skjedde i vår by. De fleste jødiske nordmenn var bosatt i og rundt Oslo-området. Ofrenes historier er derfor også Oslos historie, sa hun.
 

Vekket verden

HL-senterets direktør Guri Hjeltnes ledet seremonien, og la i sin tale vekt på at det i 2022 er 80 år siden både Wannsee-konferansen, der planene for «den endelige løsning» på «jødeproblemet» ble lagt, og den største deportasjonen av jøder i Norge, den med Donau 26. november 1942.

Hun minnet også om hvorfor 27. januar er valgt som Den internasjonale Holocaustdagen.

Direktør Guri Hjeltnes på talerstolen sammen med  jødiske ungdommer

– 27. januar 1945 nådde sovjetiske styrker dødsportene inn til de store leirområdene som omfattet konsentrasjons- og utryddelsesleirene Auschwitz-Birkenau. Der møtte de over 7000 fanger, noen døende, andre syke, sterkt svekket. Bare dager før hadde den nazistiske leirledelsen sendt ut nesten 60.000 fanger på dødsmarsjer. Åpningen av leirene fra høsten 1944 av og ut over vinteren 1945 vekket verden. 

Her kan du lese direktør Guri Hjeltnes’ kronikk i Aftenposten i anledning Holocaustdagen og markeringen av at det er 80 år siden Donau-deportasjonen og Wannsee-konferansen.
 

Dagrevyen dekket  minnemarkeringen av Holocaustdagen i Oslo. Du kan se innslaget her.

Talene

Talene som ble holdt under markeringen kan du lese hvis du klikker på lenkene nedenfor (alle talene blir ikke publisert), men hele markeringen kan du se på denne lenken.

Talen til Amorina Lund
Talen til Halvor Moxnes
Talen Til Nora Pettersen
Talen til ordfører Marianne Borgen
Talen til Ronen Bahar

 

Foto: Trond Heggelund / HL-senteret (alle bildene)

Av Hilde Harbo
Publisert 28. jan. 2022 15:19 - Sist endret 27. apr. 2022 08:49