Europas indre demoner, Norman Cohn, 2017

– Enkelte historiefaglige verk løfter seg lang utover emnet de tar for seg. De skaper refleksjoner og gir oss innsikter som gjør dem gode «å tenke med», også i helt andre sammenhenger enn bøkene behandler. Et slikt verk, som har inspirert meg gjennom hele min forskerkarriere, er Norman Cohns «Europas indre demoner», første gang utgitt i 1977, sier Terje Emberland, forsker ved HL-senteret.

Illustrasjon med bokas forside, tittel og forfatter, samt sommerblomster

I boken undersøker denne britiske historikeren opprinnelsen til den store europeiske heksejakten i det femtende, sekstende og syttende århundre. Han viser at denne tidens stereotype forestillinger om heksen bygger på en særskilt demoniserende skrekkfantasi med lange røtter og en dramatisk virkningshistorie.

Forestillingen er «at det eksisterer, ett eller annet sted i storsamfunnets midte, et annet samfunn, lite og hemmelig, som ikke bare truer storsamfunnets eksistens, men som er avhengig av skikker som ikke bare er avskyelige, men i bokstavelig forstand umenneskelige». En av de skikkene som gjerne blir tillagt disse skjulte fiendene, er at de ofrer småbarn. Cohn påpeker at barneofring er et bortimot universelt tabu, og at når en gruppe først er tillagt slike handlinger, er de i praksis utdefinert av menneskeheten. Dermed beskyttes de ikke lenger av det rettsvern som gjelder for «virkelige mennesker», men kan forfølges og til og med slaktes ned i hellig, rettferdig vrede.

Cohn viser i boken at forfølgelsene av de første kristne i Romerriket og senere de kristne kjetterne også var motivert av denne fantasien. Den mest slående parallell er imidlertid hvordan pogromer rettet mot den jødiske befolkningen gang på gang var drevet fram av forestillingen om at de kidnappet og myrdet kristne barn for å kunne bruke blodet i sine religiøse ritualer, den såkalte «blodanklagen».

Ved å identifisere og beskrive denne skrekkfantasien pekte Cohn for første gang på det som i forskningen på konspirasjonsforestillinger senere er blitt kalt subversjonsmyter. Slike myter er  forestillingen om at det finnes skjulte fiender i samfunnets midte som har alliert seg med onde og truende fiender utenfra og arbeider for å undergrave den moralske, politiske, sosiale og religiøse orden. Noen ganger inneholder disse fantasiene også i dag påstander om rituelle barnedrap.

Den 6. januar i 2021 ble den amerikanske kongressbygningen stormet. Svært mange av demonstrantene var tilhengere av den internettbasert QAnon-bevegelsen som forfekter troen på at slike «umennesker» er i ferd med å overta makten i USA. En av påstandene er at det innen den liberale eliten eksisterer et hemmelig nettverk som holder tusenvis av barn fanget i underjordiske militærbaser. Disse blir seksuelt misbrukt og deretter drept, slik at blodet kan brukes i livsforlengende eliksirer.

Norman Cohns bok har dermed fått en skremmende relevans som middelalderhistorikeren neppe hadde forestilt seg. Dermed blir det – dessverre – fortsatt nødvendig å tenke med «Europas indre demoner» i vår egen samtid.

Terje Emberland, forsker, HL-senteret

 

 

Av Terje Emberland
Publisert 20. juli 2022 08:06 - Sist endret 17. aug. 2022 13:23