Årsdagen for oppstanden i Warszawa-ghettoen

I 1943 ga Heinrich Himmler, SS-leder og artkitekt bak folkemordet på jødene, ordre om at den jødiske ghettoen i Warszawa skulle utslettes. De fleste ghettoboerne var da allerede sendt til dødsleirer, men de gjenværende polske jødene tok opp kampen mot den tyske overmakten og kjempet til siste mann. Oppstanden markeres 19. april hvert år.

Bildet viser en folkemende og en liten gutt med hendene i været, samt tyskere som peker mot dem med geværer

Jødiske ghettobeboere under oppstanden våren 1943. Ukjent fotograf.

Ghettoen i Warszawa var den største i det Nazi-okkuperte Europa. Opprøret her var også den største jødiske motstandskampen under andre verdenskrig. Innbyggerne ville forsvare seg mot ytterligere deportasjoner av jøder til utryddelsesleiren Treblinka.

Historien starter med at de tyske okkupantene begynte å bygge en ghetto i Warszawa som sto ferdig i oktober 1940. De 113.000 ikke-jødene som bodde i dette området, ble tvunget ut, mens alle jøder i Warszawa ble beordret til å flytte inn i området innen 15. november 1940. Der ble de stengt inne bak en mur de selv ble tvunget til å bygge. Etter hvert ble det innført dødsstraff for jøder som befant seg ulovlig utenfor muren og polakker som hjalp dem ut.
 

Foto av ghettoinnbyggere som sitter på gaten
En gruppe jødiske ghettoinnbyggere er funnet og tvunget opp fra sitt underjordiske skjulested av tyske soldater. Fotograf ukjent. Wikimedia Commons

Deportasjoner, sult og sykdom

Fra starten var det 138.000 jøder som ble tvunget til å bo i ghettoen, men allerede i april 1941 var tallet steget til rundt 460.000, fordi jøder fra området rundt Warszawa også ble sendt dit. Det ga en befolkningstetthet på godt over 100.000 mennesker pr. kvadratkilometer på det begrensede området, eller gjennomsnittlig åtte til ti beboere i hvert rom.

Levevilkårene var elendige, for okkupasjonsmakten holdt matforsyningene til ghettoen på et minimum, og de færreste hadde inntektsgivende arbeid. Resultatet var at rundt 92.000 ghettobeboere døde av sult, sykdom eller kulde i perioden fra oktober 1940 og juli 1942.

 

En gruppe kvinner
Disse jødiske kvinnene ble tatt til fange av tyskerne etter at de med våpen i hånd hadde forsvart ghettoen. Fotograf ukjent. Wikimedia Commons.

Sommeren samme år begynte massedeportasjonen av jøder fra Warszawa-ghettoen til Treblinka, etterfulgt av en ny deportasjonsrunde i januar 1943. Da det ble klart at tyskerne planla en tredje deportasjon, forberedte væpnede jødiske motstandsgrupper seg på å yte motstand.

 

Gir innbitt motstand

Da tyske styrker tar seg inn i ghettoen natt til 19. april, er det ca. 60.000 innbyggere igjen der. Nazi-troppene blir møtt med så kraftig og overraskende motstand at de i første omgang må trekke seg tilbake. Himmler blir rasende, og en ny og mer effektiv offensiv blir igangsatt.

 

To kvinner og en mann, pluss tyske soldater
Disse jødiske kvinnene ble tatt til fange av tyskerne etter at de med våpen i hånd hadde forsvart ghettoen. Fotograf ukjent. Wikimedia Commons.

De jødiske motstandsfolkene kjemper imidlertid innbitt og forflytter seg ved hjelp av et nett av tunneler og bunkere under ghettoen. Men etter hvert skifter nazistene taktikk og bruker flammekastere til å røyke og brenne ut både motstandsfolkene og de tusener av sivile jøder som fortsatt er igjen i ghettoen. Andre blir skutt på stedet eller sendt til konsentrasjonsleirer.

De gjenværende motstandsfolkene overgir seg imidlertid ikke, og da tyskerne finner deres hovedbunker og gir beskjed om at de vil bli gasset hvis de ikke kommer opp, skyter noen av dem seg. Andre klarer å rømme gjennom den trange og stinkende kloakken.

 

Tilintetgjørelsen av ghettoen

16. mai er all motstand nedkjempet og oppstanden over. SS-lederen i det okkuperte Polen, Jürgen Stroop, ledet angrepet på ghettoen. Han avslutter aksjonen med å rope «Heil Hitler» og trykke på en knapp som gjør at den underminerte store synagogen i Warszawa eksploderer og blir ødelagt av brann.

Tilfreds drar han til Berlin for å skrive sin rapport til Himmler:

«Den store operasjonen ble avsluttet 16. mai, 1943, klokken 20.15 med sprengningen av Warszawas synagoge», skriver han, og avslutter: «Det jødiske kvarteret i Warszawa eksisterer ikke lenger».

 

Tyske soldater i ruinene av Warszawa-ghettoen etter at oppstanden er slått ned.
Tyske soldater i ruinene av Warszawa-ghettoen etter at oppstanden er slått ned. Fotograf ukjent. Wikimedia Commons.

Etter krigen ble Stroop arrestert for krigsforbrytelser av amerikanerne, utlevert til Polen, dømt til døden og hengt i 1952.
 

Minnes med påskeliljer

I 1948 ble det reist et monument over ghettoens helter på stedet der oppstanden startet 19. april. Det var ved dette monumentet forbundskansler Willy Brant knelte 7. desember 1970 og på tyskernes vegne ba om tilgivelse for nazistenes grusomheter.

Marek Edelman (1920-2009), en av opprørets ledere og en av dem som klarte å rømme gjennom kloakken, la hver 19. april påskeliljer på monumentet. Denne tradisjonen er blitt videreført ved at mange mennesker bærer en påskelilje av papir denne dagen til minne om dem som kjempet og falt i ghettoen.

Guri Hjeltnes med gul påskelilje og en plakat med teksten "19. april 1943. Årsdagen for oppstanden i Warszawaghettoen

 

 

Emneord: Warszawa, Oppstand, 19.april, #warsawghettouprising Av Hilde Harbo
Publisert 19. apr. 2022 07:00 - Sist endret 27. apr. 2022 08:52