En synliggjøring av hva rasistiske ord og diskusjoner også bidrar til av handlinger

Den 26. januar 2021 markerer 20 år siden drapet på Benjamin Hermansen, et rasistisk motivert drap som rystet Norge og verden.

- Det var et sjokk over brutaliteten, over at et ungt mennesket blir rammet på denne måten, men også en synliggjøring av hva rasistiske ord og diskusjoner også bidrar til av handlinger. Det var en vekker for veldig mange. Sa statsminister Erna Solberg da hun og direktør ved HL-senteret, Guri Hjeltnes snakket sammen om hendelsen. 

 

Benjamin Hermansen

Foto:privat

Benjamin Hermansen, kjent som «Baloo» eller «Benny» av sine mange venner, var eneste sønn av hans norske mor Marit Hermansen og sin ghanesiske far kjent som «Bobby». 

Marit og Bobby giftet seg i 1983 og slo seg ned på Holmlia i Oslo. I 1985 fikk de sitt første og eneste barn, Benjamin. Allerede som fireåring mistet Benjamin faren sin, og Marit ble alenemor. 

Benjamin vokste opp som en helt vanlig norsk gutt, men kjente ifølge sin mor på at han var annerledes på grunn av fargen på hans hud. I et TV innslag i NRK fra 2000 forteller Benjamin om en hendelse fra Dana-fotballcup i Danmark, hvor han og lagkamerater  i Holmlia fotballklubb ble overfalt av danske nynazister.

Året etter ble Benjamin offer for et rasistisk motivert drap like ved hjemmet på Holmlia.   

Drapet

Foto: ScanpixDet er fredag like før midnatt, den 26. januar 2001. Utenfor en butikk på Holmlia i Oslo står Benjamin og snakker med bestekompisen sin før de begge skal hjem å legge seg. 

Mens de prater, kommer en bil kjørende forbi. To personer kommer ut og begynner å løpe etter Benjamin og kameraten. Benjamin blir tatt, og han blir stukket gjentatte ganger med kniv. Vennen kommer seg så vidt unna.

Mennene går tilbake til bilen. Kameraten ser Benjamin reise seg og prøve å løpe, men han faller om. Han dør kort tid etter, liggende i snøen.

Tre personer tilhørende den nynazistiske grupperingen Boot Boys blir i ettertid pågrepet for ugjerningen. Lagmannsretten finner det bevist at drapet skjedde uprovosert, og at Benjamins hudfarge var årsaken til at han ble forfulgt, angrepet og drept.

Bysten

Foto: HL-senteret

Samme år som den 15 år gamle gutten Benjamin Hermansen ble drept, ble en byste av gutten med teksten «Glem ikke», og datoen avduket på drapsstedet. Ideen kom fra Benjamins venner på Holmlia, og bak bysten stod kunstneren Ivar Sjaastad. 

En kopi av bysten tildeles skolene som får Benjaminprisen for deres arbeid mot rasisme og diskriminering.

Benjaminprisen blir til

Mor til Benjamin, Marit Hermansen ble kontaktet av daværende utdanningsminister Kristin Clemet. Departementet ønsket å opprette en pris til skoler som arbeidet godt mot rasisme og diskriminering i Benjamin Hermansen sitt navn.

– Å miste Benjamin var og er selvfølgelig en helt personlig og privat opplevelse for meg. Men det ble fort veldig tydelig at det var noe mye mer enn det. Det er en offentlig side ved Benjamins død som jeg ikke kunne la være å ta del i. Det er et voldsomt ansvar å ta hånd om Benjamins navn og ettermæle. Men hvis jeg ikke hadde sagt ja og sluppet det fra meg, hadde jeg heller ikke kunnet påvirke det som er skjedd i ettertid. Marit Hermansen var lærer selv på Lusetjern skole, og gikk inn som aktivt jurymedlem.

HL-senteret fikk helt fra starten ansvar for å være sekretariat for prisen, for å samle inn forslag på skoler og vurdere kandidater til Benjaminprisen, som et oppdrag fra Kunnskaps- og Utdanningsdirektoratet. HL-senterets direktør leder juryen som ellers består av representanter fra Antirasistisk senter, Elevorganisasjonen, Fagrådet for grunnopplæringen, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sametinget og Utdanningsforbundet. Mor til Benjamin Hermansen var medlem av juryen fram til sin død i 2019.

Les mer om Benjaminprisen

Publisert 26. jan. 2021 08:47 - Sist endret 26. jan. 2021 08:54