Ny bok utforsker negative holdninger mot jøder og muslimer i Norge

Antisemittisme og muslimfiendtlighet blir ofte sett på som to forskjellige fenomener. En ny bok, redigert av HL-senterets forskere Christhard Hoffmann og Vibeke Moe, utfordrer denne oppfatningen og gir en unik innsikt i holdningene blant – og til – disse to minoritetene i Norge.

En person holder fram boken

Søndag 13. september presenteres funnene i boken The Shifting Boundaries of Prejudice – Antisemitism and Islamophobia in Contemporary Norway på HL-senteret. Foto: Monica Bjermeland / HL-senteret

Trakassering og voldelig angrep på jøder og muslimer vekker bekymring i flere vestlige land, inkludert i Norge. På grunn av politisk polarisering og delte meninger om både innvandring og den israelsk-palestinske konflikten, blir antisemittisme og muslimfiendtlighet ofte sett på som to forskjellige fenomener, men er de det?

Pløyer ny mark

Boken The Shifting Boundaries of Prejudice – Antisemitism and Islamophobia in Contemporary Norway utfordrer denne oppfatningen og argumenterer for at antisemittisme og muslimfientlighet i stor grad er beslektede fenomener som er knyttet til fremmedfiendtlige holdninger i befolkningen generelt.

I dette intervjuet forteller redaktørene for antologien, Vibeke Moe og Christhard Hoffmann – henholdsvis prosjektkoordinator og prosjektleder i SHIFTBOUND-prosjektet – hvorfor artikkelsamlingen er viktig.

– Først og fremst fordi den for aller første gang formidler et samlet bildet av antisemittisme og muslimfiendtlighet i dagens Norge, sier de to.
 

De som viser fordommer og motvilje mot fremmede, har i høyere grad enn befolkningen ellers antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger. 


Men hva forteller boken? Det er hovedsakelig to trekk som gjør den spesielt aktuell, ifølge redaktørene.

– For det første baseres boken på en omfattende empirisk undersøkelse om holdninger til jøder og muslimer i Norge (HL-senteret, 2017). Denne undersøkelsen skiller seg ut internasjonalt fordi den ikke bare kartlegger holdninger i befolkningen, men også blant de to minoritetsgruppene selv. Boken inneholder dypere kvantitative analyser av dette unike materialet, som Ottar Hellevik, Asbjørn Dyrendal og Werner Bergmann har gjennomført. 

– Dessuten, og dette er det andre trekket, blir disse studiene supplert med kvalitative undersøkelser som setter holdningene til jøder og muslimer i Norge inn i en historisk og aktuell sammenheng knyttet til det offentlige ordskiftet.

Holdninger formes gjennom offentlig debatt

– La oss begynne med hovedtittelen, «the shifting boundaries»? Hvilke grenser i endring er det dere sikter til?

– Vårt utgangspunkt ligger i at holdninger formes, reguleres og forhandles gjennom kommunikasjon, og da særlig gjennom offentlig debatt. Etter Holocaust endret grensene seg for «hva som kan sies om jødene» i offentligheten. Å gi åpent uttrykk for antisemittisme var ikke lenger akseptert i vestlige demokratier og ble forvist til marginale, mindre synlige områder (privatsfæren og ekstremistiske subkulturer). 

– Begrepet «kommunikasjonslatens» ble introdusert av sosiologene Werner Bergmann og Rainer Erb i 1986 for å karakterisere den spesifikke kommunikasjonssituasjonen relatert til antisemittisme rett etter Holocaust, forteller redaktørene.

Den anti-antisemittiske konsensusen rettet seg da primært mot klassiske antisemittiske uttrykk og den nazistiske rase-antisemittismen som hadde kulminert i Holocaust. Spørsmålet blir hvor grensen for antisemittisme skal trekkes når det gjelder for eksempel antisionistiske uttrykk og anti-israelsk polemikk. 

– På dette feltet har grensene for «hva som kan sies om jødene» i offentligheten vært omstridt siden 1967, sier Moe og Hoffmann. 

– Dessuten har grensene i vår tid endret seg gjennom digitalisering. I de sosiale mediene blir det private offentlig, hvilket betyr at åpne uttrykk for antisemittisme ikke lenger filtreres bort av redaksjonelle portvoktere. Som følge av dette har antisemittisme igjen blitt synlig i det offentlige rom.

Et mangfoldig sett med analyser

– Hva så med muslimhatet?

– Våre undersøkelser tyder på at grensene for «hva som kan sies om muslimer» er mindre restriktive enn grensene for antisemittisme. Det finnes ikke noen historisk begivenhet som på linje med Holocaust har medført en «kommunikasjonslatens», altså en streng tabubelegging av anti-muslimske uttrykk i offentligheten. Samtidig har vi en utbredt antirasistisk konsensus som kan virke regulerende for hatefulle ytringer mot muslimer. Forholdet mellom muslimfiendtlige uttrykk og rasisme i det norske offentlige ordskiftet er et av spørsmålene som Cora Alexa Døving drøfter i boken.

– Boka vier et kapittel til Gaarder-debatten. Hvordan er Gaarder-kronikken fra 2006 og debatten som fulgte et eksempel på «kommunikasjonslatens» og økt bevissthet rundt det samme?

– I dette kapittelet, skrevet av Claudia Lenz og Theodor Geelmuyden, blir Gaarder-debatten tolket som et forsøk på å bestemme grensen mellom akseptabel og uakseptabel kritikk av
staten Israel. At Gaarder presenterte sin protest mot Israels krigføring i 2006 i form av en gammeltestamentlig botstale som spådde Israels undergang, ble kritisert i den påfølgende debatten og vurdert som «over grensen» for akseptabel kritikk. Det ble vist til at argumentasjonen tok i bruk gamle, negative klisjeer om jøder og jødedommen. Den forklarte på et vis Israels handlinger med en iboende jødisk mentalitet, og ble derfor oppfattet som antisemittisk. 

– Lenz og Geelmuyden argumenterer for at Gaarder-debatten i ettertid er blitt en varig referanse i norsk offentlighet som markør for grensen mellom hva som kan sies (og ikke sies) om Israel.

Antisemittisme og muslimfiendtlighet: fellestrekk

– I omtalen av boka framheves det at antisemittisme og muslimfiendtlighet er to ganske like fenomener, ikke så grunnleggende forskjellige som mange mener. Kan dere utdype dette?

– Spørsmålet om hvorvidt antisemittisme og muslimfiendtlighet er like eller forskjellige har vært mye diskutert de siste tiårene. Det er opplagt at begge fenomener har hver sin historie. Antisemittismen har etterlatt seg dypere spor i europeisk historie gjennom gjentatte jødeforfølgelser som strekker seg helt tilbake til middelalderen og særlig gjennom folkemordet på de europeiske jødene under 2. verdenskrig. Når vi spør den norske befolkningen i dag om dens holdninger til jøder og muslimer, viser det seg at antisemittisme og muslimfiendtlighet er beslektede fenomener som er koblet til fremmedfiendtlige forestillinger. 

– De som viser fordommer og motvilje mot fremmede, har i høyere grad enn befolkningen ellers antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger, understreker de to redaktørene. 

– Det er også en del ideologiske fellestrekk mellom antisemittisme og muslimfiendtlighet. For eksempel er anklager om at jøder og muslimer jobber i det skjulte for å fremme egne interesser og dermed undergraver samfunnet, sentrale ideer både i den antisemittiske og muslimfiendtlige forestillingsverden. Minoritetenes erfaring med diskriminering peker også i retning av fellestrekk mellom holdningene, blant annet ved at jøder og muslimer har en rekke felles problemer som minoriteter i Norge.
 

Våre undersøkelser tyder på at grensene for «hva som kan sies om muslimer» er mindre restriktive enn grensene for antisemittisme.


– Et annet viktig tema i boken er holdninger mellom jøder og muslimer?

– Både i Norge og internasjonalt kan man se en tendens til at muslimer og jøder fremstilles som motpoler. Dette skjer delvis med bakgrunn i den israelsk-palestinske konflikten, men sees også på et langt bredere plan, utenfor rammene av konflikten. Felles erfaringer og samarbeid forsvinner i dette bildet. Litt tilspisset kan man si at muslimer enten fremstilles som «de nye jødene» eller som «de nye antisemittene» og antisemittisme følgelig som et importert problem i Europa. Et slikt syn er misvisende.

Utfordrer myter

– I boken sammenligner Werner Bergmann holdningene i minoritetsutvalgene og i befolkningen generelt. Resultatene viser et meget nyansert bilde. Mens klassiske stereotypiske forestillinger om jøder var klart mer utbredt i det muslimske utvalget enn i befolkningen, var det i liten grad snakk om sosial distanse (motvilje mot jøder som venner eller naboer) eller negative emosjoner (antipati). I det jødiske utvalget var negative holdninger til muslimer mindre utbredt enn i befolkningsutvalget. Samtidig var muslimfiendtlighet i form av sosial avstand og antipati mer utbredt blant jøder enn tilsvarende holdninger mot jøder var blant muslimer.

– De nye analysene understreker holdningenes kompleksitet. Det finnes ikke nødvendigvis samsvar mellom disse ulike dimensjonene. Mens høy score på det kognitive planet
(stereotypiske forestillinger) korrelerte med antipatiske holdninger i det jødiske utvalget, fantes det i det muslimske utvalget liten sammenheng mellom stereotypiske forestillinger om jøder på den ene siden og negative holdninger i form av antipati og sosial distanse på den annen. 

– Med andre ord: Holdningene til jøder blant muslimene var ikke gjennomgående negative og dannet slik sett ikke del av det man kan kalle et antijødisk verdensbilde.

– Boken inneholder også nye analyser av gruppeintervjuer med jøder og muslimer. Hva finner dere der?

– Kapittelet utforsker hvordan holdninger reguleres og drøftes i en sosial sammenheng. Intervjuene gjengir både fellesskapsfølelse mellom minoritetene og en viss ambivalens. Solidaritet og fellesskap styrkes blant annet gjennom at tiltak mot negative holdninger oppleves rettferdige og basert på likebehandling av minoritetene. Motsatt kan manglende anerkjennelse av negative erfaringer gi grobunn for negative holdninger og en form for offerkonkurranse mellom utsatte grupper. 

– Analysen viser også hvordan relasjonene mellom jøder og muslimer ikke bare er preget av personlige opplevelser i Norge, men av det offentlige ordskiftet og et bredt internasjonalt bilde. Et slikt internasjonalt aspekt har alltid kjennetegnet antisemittismen, men i en globalisert verden er dette kanskje tydeligere enn noensinne, tror Christhard Hoffmann og Vibeke Moe.

Antologien ble publisert i slutten av februar 2020 og kan leses gratis på nett. Søndag 13. september presenteres den på HL-senteret. Følg presentasjonen på Facebook eller YouTube og les mer om forskningen: Antisemittismens omskiftelighet. Du kan også kjøpe boken hos Universitetsforlaget.

 

Christhard Hoffmann er professor i historie ved Universitetet i Bergen og forsker I ved HL-senteret.
Vibeke Moe er stipendiat og prosjektkoordinator ved HL-senteret.

 

Av Marte Mesna, Monica Bjermeland
Publisert 12. aug. 2020 10:58 - Sist endret 12. aug. 2020 12:49