Klar for tredje holdningsundersøkelse

– Det er en stor glede for HL-senteret å få det utlyste oppdraget om å lage en tredje holdningsundersøkelse om etniske og religiøse minoriteter. Gjennom tre kartlegginger av antisemittisme og muslimfiendtlighet i perioden 2011-2021 vil Norge nå kunne følge utviklingen i befolkningens holdninger over 10 år, sier direktør Guri Hjeltnes ved HL-senteret.

Vibeke Moe (nr. to fra venstre), prosjektleder for HL-senterets tredje holdningsundersøkelse, gleder seg til å ta fatt på ny studie. Her flankert av forrige kartleggings prosjektleder, Christhard Hoffmann (t.v.), forsker I Alexa Døving og direktør Guri Hjeltnes (t.h.).

Medio oktober ble det klart at Kulturdepartementet har gitt HL-senteret i oppdrag å lage en ny kartlegging av holdninger til etniske og religiøse minoriteter i Norge, med særlig fokus på jøder og muslimer. Arbeidet starter allerede i november i år.

Prosjektleder for denne tredje kartleggingen er HL-senterets Vibeke Moe, som også har deltatt i de to andre holdningsundersøkelsene. Hva kan vi forvente oss av den nye studien?

 

Ungdommens holdninger

– Den nye kartleggingen inneholder også for første gang en egen studie blant ungdommer, som det blir spennende å utforske, sier Moe og utdyper:

– Ungdomstiden er en viktig periode for dannelse av holdninger og utvikling av fordommer. Siden holdninger i ungdomstiden ikke er ferdig utviklet, er det viktig å kartlegge de sammenhengene der negative holdninger utvikles og uttrykkes fremfor å begrense seg til å måle utbredelse, sier hun.

Sosial posisjon, venners holdninger og erfaringer med ekskludering har på forskjellige måter betydning for holdninger og fordommer blant unge.

Spørsmålet om utbredelsen kan, når det gjelder ungdommer, i enda større grad enn blant voksne sies å dreie seg om et øyeblikksbilde. Varig og verdifull kunnskap oppnås ved å undersøke bakgrunnen for dannelsen av negative holdninger.

– Vi håper at en kartlegging av holdninger til etniske og religiøse minoriteter blant ungdommer i Norge vil gi kunnskap både om utbredelse av fordommer, innhold i forestillinger og betydningen av sosiale relasjoner og sosialt etablerte tolkningsrammer, sier Moe.

 

Viktig å studere holdninger over tid

Hovedstudien vil fortsatt være å studere den voksne befolkningens holdninger og erfaringer over tid. Undersøkelsene vil derfor i stor grad være en gjentakelse av tidligere kartlegginger (se under), noe som er svært verdifullt.

– Vi kan for første gang analysere utviklingen av antisemittiske holdninger over en ti års-periode. Nytt i studien fra 2017 var en omfattende analyse av muslimfiendtlighet i Norge, denne skal gjentas nå. Med det nye prosjektet kan vi dermed se utviklingen av også disse holdningene over tid, sier Moe.

– Internasjonalt forskes det mye på disse feltene, men det er all grunn til å framheve at Norge har ønsket å gå grundig til verks ved å satse på forskning og undersøkelser over en lengre tidsperiode. I tillegg har regjeringen satset på handlingsplaner mot antisemittisme, den andre handlingsplanen kommer over nyttår, sier Hjeltnes.

– Det er viktig med nasjonal og internasjonal kunnskap om hvilken vei utviklingen går, sier hun.

 

Konspirasjonsforestillinger

Studien vil i tillegg til å intervjue nye grupper (ungdommer) også ta opp noen nye temaer:

– Vi vil blant annet se på utbredelsen av konspirasjonsforestillinger, et særlig aktuelt problem i vår tid som er relevant både for antisemittisme, muslimfiendtlighet og andre former for gruppefokuserte fordommer, sier Vibeke Moe.

I de senere år har det vært en økt synlighet av grupperinger og individer som støtter konspirasjonsforestillinger. Koronakrisen har ført til omfattende spredning av slike teorier også utenfor mer ekstreme grupperinger. Utviklingen er særlig tydelig gjennom digitale fora. Ideer om at skjulte makter står bak store samfunnsmessige endringer og at samfunnet slik vi kjenner det er i ferd med å forsvinne, formidles i stort omfang gjennom sosiale medier og kan motivere til handling.

– Gjennom den nye holdningsundersøkelsen vil HL-senteret bidra til ny kunnskap om utbredelsen konspirasjonsforestillinger og hvordan ulike ideologiske felt er koblet sammen. Nye analyser etter forrige holdningsundersøkelse antyder at støtte til konspirasjonsforestillinger ka forklare forskjeller i syn på legitimering av vold mot utgrupper. Denne tredje hovedkartleggingen vil gi økt kunnskap om hvor tankegods som bidrar til antisemittisk og muslimfiendtlig vold finnes og begrunnes, sier Moe.

Kartleggingen vil gi kunnskap som er av bred samfunnsmessig betydning: Mens det å gripe til vold er noe de færreste gjør eller ønsker, er støtte til konspirasjonsforestillinger langt mer utbredt og berører grunnleggende trekk ved et demokratisk og tillitsbasert fellesskap.

Prosjektperioden går fra november 2020 til november 2022.

 

Les kartleggingene fra 2012 og 2017

Emneord: holdningsundersøkelse, antisemittisme, Islamofobi Av Monica Bjermeland
Publisert 14. okt. 2020 14:09 - Sist endret 14. okt. 2020 14:50