Hvordan undervise om Holocaust?

Hva var Holocaust og hvordan undervise om folkemordet i dag? Kunnskaps- og integreringsministeren forventer at lærere har god nok kunnskap om Holocaust til å kunne gi elevene nødvendig undervisning om antisemittiske strømninger og holocaustfornektelse i Norge. Nå lanseres en ny læringsveileder på norsk.

IHRAs Anbefalinger for undervisning om Holocaust understreker viktigheten av å tilrettelegge undervisningen slik at elevene kan bli en aktiv del av egen læring, trenes i kildekritikk og føle seg trygg til å diskutere sensitive temaer og ulike fortolkninger av fortiden. Illustrasjon: Kristian Hammerstad/byHands

Det var organisasjonen IHRA (International Holocaust Remembrance Alliance) som i fjor presenterte nye pedagogiske anbefalinger for undervisning om Holocaust.

I den internasjonale veilederen, som nå er oversatt til norsk, får lærere og formidlere råd og tips til hvordan Holocaust-undervisning kan bidra til utvikling av kritisk tenkning og historiebevissthet.

– Veilederen kan hjelpe lærere med å sette i gang nyttige tankeprosesser og refleksjon knyttet til egen Holocaust-undervisning, sier Benjamin Geissert, formidler og tidligere undervisningsleder ved HL-senteret.

– Denne høsten har skolene også begynt å ta i bruk de nye læreplanene, der demokrati og medborgerskap er prioriterte tema. Vi forventer at lærerne som skal undervise i dette har god nok kompetanse og kunnskap om Holocaust til å kunne gi elevene nødvendig undervisning om antisemittiske strømninger og holocaustfornektelse i Norge, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

– Veilederen kan være en veldig viktig ressurs for å støtte lærerne, ikke bare i undervisningen, men også i å bekjempe antisemittisme og krefter som ønsker å bryte ned demokratier slik vi er kjent med det, sier Melby.
 

Jeg er spesielt glad for at anbefalingene tar utgangspunkt i to viktige prinsipper som er sentrale i fagfornyelsen og de nye lærerplanene i Norge: kritisk tenkning og historiebevissthet.

                                                                                                  Benjamin Geissert


Benjamin Geissert, mangeårig formidler av Holocaust-historie ved HL-senteret, har sittet i den internasjonale ekspertgruppen som har utviklet anbefalingene og er også medlem i den norske delegasjonen til IHRA.

– Anbefalingene tar høyde for nyeste forskning om pedagogisk praksis i ulike land. IHRA ønsket å lage et dokument som gjenspeiler nye utviklinger i historiedidaktikken generelt og Holocaust-undervisningen spesifikt, forklarer han.

Ingen «one size fits all»

Ekspertgruppen som har utviklet ressursen, har vært opptatt av å legge frem anbefalinger som tar høyde for at undervisning om Holocaust er alt for komplekst og kontekstavhengig til å kunne peke på én riktig måte å undervise om temaet på. Læringsressursen ønsker å tilby en samling av problemstillinger og perspektiver som kan hjelpe pedagoger å sette i gang nyttig refleksjon knyttet til egen undervisning.

Mange lærere og formidlere har i forberedelsen av Holocaust-undervisningen sin støttet seg på fremmedspråklige pedagogiske ressurser til nå, som for eksempel læringsressursene fra United States Holocaust Memorial Museum eller Yad Vashem.

– Det er spennende at en lærungsveileder nå foreligger på norsk. IHRAs ressurs gir en samlet oversikt over ulikt historiefaglig innhold, pedagogiske tilnærminger og didaktiske metoder. Jeg er spesielt glad for at anbefalingene tar utgangspunkt i to viktige prinsipper som er sentrale i fagfornyelsen og de nye lærerplanene i Norge: kritisk tenkning og historiebevissthet. Ikke minst har oversettelsen blitt utstyrt med en liste over norske ressurser som kan være til nytte for lærere og andre formidlere, sier Geissert.

 

Benjamin Geissert har lang erfaring i å undervise om Holocaust-historien, her fra en samtale med skoleelever i HL-senterets permanente Holocaust-utstilling. Foto: HL-senteret

 

Hvor relevant er Holocaust-historien for situasjoner i vår egen tid, som flyktningpolitikk og konsekvensene av brudd på menneskerettighetene? Dette er bare ett av spørsmålene IHRA-formidlerne stiller, og forsøker å svare på.

Hva var Holocaust?

Tyskland, stormakten midt i Europa med en rik historie av vitenskap og kultur, viet på 1930- og -40-tallet hele sitt statsapparat for fysisk å tilintetgjøre en liten minoritet. Jødene, som utgjorde 0,67 prosent av den tyske befolkningen i 1933, ble myrdet, ikke for noe de hadde gjort, men for noe de var.

Holocaust ble et vannskille i verdenshistorien.

Årsaken til hatet bak folkemordet er blitt gjort til gjenstand for en massiv litteratur i flere akademiske fag, for ikke å glemme i skjønn- og erindringslitteraturen. Holocaust er det best dokumenterte folkemordet i det 20. århundre.

– Undervisningen og læringsaktivitetene bør alltid legges opp slik at elevene får økt kunnskap om folkemordet og de voldsomme ødeleggelsene, slik at minnet om de forfulgte og drepte enkeltmenneskene og gruppene holdes i hevd, heter det hos Holocaust-formidlerne i IHRA som har utarbeidet den nye læringsveilederen.

Og videre:

– Det bør oppmuntres til tilrettelegging for at lærere og elever kan reflektere over de moralske, politiske og samfunnsmessige spørsmålene som oppsto i kjølvannet av Holocaust, og disse spørsmålenes relevans i dag.

Hvorfor undervise om Holocaust?

Flere tiår etter folkemordet strever ulike samfunn fortsatt med minnekulturen rundt og vitnesbyrdene fra Holocaust – midt oppi utfordringene med flukt og antidemokratiske bevegelser som preger vår samtid.

Anbefalinger for undervisning om Holocaust er ment som et utgangspunkt som politikere, formidlere og lærere kan bruke til å videreutvikle kunnskap om Holocaust. 

Dette kan de gjøre ved å legge til rette for faktabasert forståelse og kunnskap hos den enkelte og skape bevissthet om de potensielle konsekvensene av antisemittisme, utvikle engasjerende læringsmiljøer som sikrer kunnskap om Holocaust, fremme kritisk og reflektert tenkning om Holocaust og utvikle evnen til å imøtegå benektelse og forvrengning av folkemordet.

I tillegg kan læringsressursen brukes til å bidra til undervisning om menneskerettighetene og forebygging av nye folkemord.

Elevene får ikke bare bedre kjennskap til en hendelse som rokket ved demokratiets grunn-normer. Gjennom undervisning om Holocaust, får de også en mulighet til å forstå noen av de mekanismene og prosessene som fører til folkemord. De får også en bedre forståelse av de valgene folk gjorde den gang for å fremskynde, akseptere eller gjøre motstand mot forfølgelse og tilintetgjørelse. Særlig viktig er det å erkjenne at disse valgene ble foretatt i ekstreme situasjoner.

Veilederen er delt i tre kapitler som diskuterer spørsmålene hvorfor, hva og hvordan undervise om Holocaust. Første del, «Hvorfor skal vi undervise om Holocaust?» går nærmere inn på en rekke av disse punktene og presenterer et rasjonale på hvorfor det er viktig å undervise om Holocaust i 2020. Når man underviser om Holocaust, har man en unik mulighet til å inspirere til kritisk tenkning, samfunnsengasjement og personlig utvikling.

Hva bør undervises om Holocaust?

Målet med anbefalingene er å skape en dypere forståelse av Holocaust ved å stille viktige spørsmål om den historisk rammen rundt, om omfanget og rekkevidden, samt om hvorfor og hvordan det skjedde.

Andre del av anbefalingene presenterer en rekke sentrale problemstillinger knyttet til Holocaust som lærere kan bruke som rammeverk for undervisningen om temaet.

Blant annet foreslår IHRA-formidlerne at man stiller disse fire spørsmålene: Hva var de historiske forholdene rundt dette folkemordet, og hva regnes som de viktigste fasene? Hvorfor og hvordan tok folk del eller ble medskyldig i disse forbrytelsene? Hvordan reagerte jøder på forfølgelsen og massedrapet? Hvorfor og hvordan arbeidet enkelte for å gjøre motstand mot disse forbrytelsene?

Målet er å reflektere rundt forhold og atferdsmønstre før, under og etter andre verdenskrig; å studere sammenhengene mellom Holocaust og andre masseforbrytelser som nazistene og deres støttespillere sto bak, som folkemordene på rom og sinti; å undersøke hvem som var ansvarlig og medskyldig og å se på hva som motiverte handlingene til gjerningspersoner, støttespillere, tilskuere og hjelpere.

Hvordan undervise om Holocaust?

Siste del i anbefalingene, «Hvordan skal vi undervise om Holocaust?», viser muligheter og utfordringer som undervisning om Holocaust byr på, gjennom en presentasjon av praktiske tilnærminger og mulige metoder for både formelle og uformelle undervisningssituasjoner.

Kapittelet diskuterer konkrete problemstillinger fra undervisningspraksis og presenterer praksisnære pedagogisk-didaktiske tips.

Anbefalingene har fokus på viktigheten av å tilrettelegge undervisningen slik at elevene kan bli en aktiv del av egen læring, trenes i kildekritikk og føle seg trygg til å diskutere sensitive temaer og ulike fortolkninger av fortiden. Med andre ord oppfordrer de til en undervisningspraksis som legger til rette for øving i kritisk tenkning og historiebevissthet.

– Med fokus på kritisk tenkning, elevaktivitet og tverrfaglighet kan anbefalingene også støtte norske lærere i implementeringen av de nye læreplanene, sier Benjamin Geissert.

 

Hva er IHRA?

IHRA (International Holocaust Remembrance Alliance), tidligere International Task Force (ITF), er et internasjonalt nettverk med 34 medlemsland som arbeider aktivt, faglig og politisk, for å fremme forsking, formidling og minnearbeid knyttet til Holocaust. Utgangspunktet er Stockholmserklæringen fra 2000, som Norge har underskrevet og forpliktet seg til, siden medlemskapet i 2003.

Under plenumsmøtet i Bern i 2017 ble IHRAs strategiske plan vedtatt av alle medlemsland. Planen formulerer IHRAs formål på følgende måte: «Uniting governments and experts to strengthen, advance, and promote Holocaust education, remembrance, and research worldwide and to uphold the commitments of the 2000 Stockholm Declaration».

Les hele læringsveilederen på norsk her.

 

Illustrasjon: Kristian Hammerstad/byHands
Illustrasjon: Kristian Hammerstad/byHands

 

 

 

 

 

 

Illustrasjon: Kristian Hammerstad/byHands
Illustrasjon: Kristian Hammerstad/byHands
Emneord: Holocaust, undervisning, historie Av Monica Bjermeland
Publisert 25. nov. 2020 13:02 - Sist endret 26. nov. 2020 10:54