Fortellinger om krigen i Syria

Ny rapport fra HL-senteret: Hvordan er norskboende syriske flyktningers fortellinger om og fortolkninger av krigen i hjemlandet? Hvilke mønstre finnes? Hør Cora Alexa Døving fortelle om en pilotstuide hun har gjort.

Det er fortsatt krig i Syria, men regimet er allerede i gang med å dokumentere hvorfor krigen ble så omfattende og hvem som er ansvarlig for antall flyktninger og antall døde – hvem som ga ordre om hva.

For enhver som anser seg som seierherre i en krig, er det vesentlig å være raskt ute med å skape en offisiell fortelling om krigens gang. I slike narrativer uteblir kompleksitet fordi både gjerningsmennenes ansvar og ofrenes historier pulveriseres.

Denne pilotstudien er utført ved  Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, dermed er det nærliggende og referere til betydningen dokumentasjon har hatt for forståelsen av hendelser under andre verdenskrig. Det finnes ingen krig i verden som er så dokumentert og analysert som denne krigen. Like fullt gis det årlig ut flere bøker om andre verdenskrig bare i Norge, alle basert på nye funn eller nye perspektiver på gamle funn. Og selv om Auschwitz står der som et materielt vitnesbyrd over gasskamrene, diskuteres fremdeles detaljene i hva som førte til at folkemordet på jødene fikk utvikle seg til en industri.

Det vi vet fra historieskrivingen om andre verdenskrig, er at det i tiden rett etter krigen var seierherrenes perspektiv og homogeniteten i nasjonenes motstand som ble vektlagt

Det vi vet fra historieskrivingen om andre verdenskrig, er at det i tiden rett etter krigen var seierherrenes perspektiv og homogeniteten i nasjonenes motstand som ble vektlagt. I nesten alle de ulike landene som ble okkupert, tok det minst et par tiår før den nasjonale historien handlet om mer enn «nazistene versus motstandsbevegelser».

Konsentrasjonsleirene ble ikke fortiet; eksempelvis trykket avisene bilder av utsultede overlevende fra leirene og utallige døde, men dette fremstod som løse biter av dokumentasjon på det som ble forstått som én katastrofe blant flere andre. Enda lengre tid tok det før spørsmål om kollaborasjon og annen form for medvirkning innad i de enkelte landene ble en del av den nasjonale historieskrivingen.

Spørsmålene om holdninger til jødene i egen befolkning er også et eksempel på nyere perspektiver. Høsten 2018 oppstod det stor offentlig debatt i kjølvannet av Marthe Michelets bok Hva visste hjemmefronten? Som med boken stilte spørsmålene: Kunne regjeringen i London ha advart jødiske borgere; kunne hjemmefronten ha gjort mer for norske jøder? Gjorde samfunnet like mye for å redde jødene som de ville ha gjort dersom de var å regne som likeverdige nordmenn? 

Poenget her er ikke bare å vise til tiden det tok før slike spørsmål ble stilt og at det stadig kan stilles nye spørsmål om hendelser under andre verdenskrig, men å samtidig poengtere at det i de demokratiske europeiske statene faktisk har vært mulig å stille spørsmål: Det finnes trygge rom for å kritisere den fremstillingen en stat har valgt. I et diktatur derimot, er det nærmest umulig å stille spørsmål ved de etablerte historiene – autoritære regimer må holde i hevd de narrativene som legitimerer deres maktposisjon. Regimet i Syria er i full gang med å skape et slikt narrativ om krigen i landet.

Begrepet kommunikativt minne er et fagbegrep som skal betegne en tid der de som opplevde krig, selv kan fortelle om den; der erfaringene som ligger til grunn for minnet, er relativt nære i tid. Krigen i Syria har mange som kan ivareta det kommunikative minnet – det vil si som kan fortelle, vitne. Denne rapporten bygger på intervjuer med tolv syriske flyktninger om hvordan de fortolker sin egen, landets og folkets skjebne. Hva kan de formidle om krigens mekanismer? 

I et diktatur er det nærmest umulig å stille spørsmål ved de etablerte historiene – autoritære regimer må holde i hevd de narrativene som legitimerer deres maktposisjon. Regimet i Syria er i full gang med å skape et slikt narrativ om krigen i landet.

Med referanse til Holocaust er det lett å vise til nødvendigheten av kildemangfold som viktig fordokumentasjon. Flyktningene som er intervjuet her, har imidlertid relativt liten tiltro til at dokumentasjon vil føre til noen form for rettsoppgjør. Poenget deres er at dokumentasjon på hendelser har vært overveldende i alle krigens år – det hadde de selv sett, på sine egne mobiler – men uten at dette førte til at internasjonale krefter grep inn mot regimet. Men kanskje bør det ikke være opp til den enkelte flyktning å bevare troen på dokument asjon som viktig?

Jeg har referert til Holocaust og avslutter også her: Viljen til å samle dokumentasjon og stille nye spørsmål om jødenes skjebne under andre verdenskrig kan delvis forklares med at det fantes et lyttende publikum, noen som var villige til å leve seg inn i hva som hadde skjedd og prøve å forstå. I dag er det Syria som trenger et lyttende publikum – spesielt utenfor landets grenser. 

Syria definerer seg som en arabisk republikk med en sentralisert stat. Siden kuppet i 1963 har Baath-partiet regjert landet, og Assad-familien har vært i maktposisjon siden 1971. Opptøyer og opposisjonelle demonstrasjoner i 2011 ble brutalt slått ned av regimet og åpnet for en borgerkrig. Den pågående krigen har ført til over en million døde og mer enn 11 millioner mennesker på flukt.

Rundt 85 prosent av den syriske befolkningen er arabere, og i nord er det et kurdisk område. Makteliten og regimet er dominert av alawitter, en sjiittisk sekt som rundt 12 prosent av befolkningen tilhører. Ca. 70 prosent av befolkningen identifiserer seg som sunnimuslimer. Det finnes flere religiøse minoriteter med lang historie i landet, som drusere, sjiaer, jesidier og ulike kristne grupper som assyrere, kaldeere, syrisk- ortodokse og armenere.

 

Denne rapporten er basert på en utvidelse av studien Flight from Iraq and Syria. The impact of religious and ethnic identity, Policy Brief, finansiert av Utenriksdepartementet. Et prosjekt ledet av Ingvill Thorson Plesner.

Av Cora Alexa Døving
Publisert 23. juni 2020 16:59 - Sist endret 24. juni 2020 10:54