Imponerer med arbeid mot rasisme – men må bli flinkere til å vise det fram

BENJAMINPRISEN 2020: Det gjøres et imponerende arbeid i norske skoler mot rasisme og diskriminering, men hittil er Sjøvegan videregående skole i Salangen eneste skole fra Nord-Norge som har vunnet Benjaminprisen. Betyr det at skolene i nord ikke opplever hets og diskriminering? 

Foreslå en skole til Benjaminprisen 2020 før 1. oktober! Illustrasjonsfoto: John Schnobrich @Unsplash

Problemet eksisterer dessverre også i nord: I fjor valgte for eksempel avisen Nordlys å stenge kommentarfeltet på nordnorskdebatt.no på grunn av mot den samiske minoriteten. I august 2019 publiserte NRK en artikkel hvor tidligere høyesterettsdommer Jens Edvin Skoghøy hevder at enkelte dommere har hatt negative holdninger til samer, at samer «ikke var til å stole på», og at dette kan ha påvirket utfallet av saker, ifølge en kronikk i Aftenposten. Og: I en intervjustudie med samisk ungdom forteller mange om krenkelser på skolen, i samfunnet og på sosiale medier. 

Usynliggjøring kan få alvorlige konsekvenser

Men synligheten om skoletiltak for toleranse og mot hat, rasisme og diskriminering, er lav. Johan Ante Utsi fra Kautokeino, journalist og vaktsjef i NRK Sapmi, har en oppfatning av at mange norske skoler mangler kunnskap om rasisme og diskriminering om den samiske minoriteten og at en vedvarende usynliggjøring av problematikken kan få alvorlige konsekvenser.

– Hvorfor skal vi som samfunn legge til rette for en gruppe vi ikke vet noe om? spør han retorisk. 

– Vi fungerer jo litt sånn, vi mennesker, at det vi ikke har noe med å gjøre, det vi ikke selv har en interesse for, det legger vi ikke så mye innsats i å gjøre noe med heller. Kanskje er det årsaken til at noen skoler har lite om norsksamisk kultur og historie på pensum? Dette øker dessverre ikke kunnskapen om det samisknorske heller, og dermed blir temaet lett å ignorere, sier Utsi til hlsenteret.no.

Å ignorere at et problem eksisterer, bidrar til usynliggjøring, noe Utsi mener en typisk del av diskrimineringen mot norske samer. 

– Hva står på spill?

– Problemet er komplekst og har mange variasjoner, også lokalt. Det foregår mobbing samer imellom også. Men verst er det kan hende for samer som flytter fra de samiske kjerneområdene, de får trolig ikke overført sin samiske kultur og språk til sine barn. Dermed går kunnskapen – og identiteten – tapt, sier han.

Fra utdelingen av fjorårets pris i Sarpsborg. Foto: Monica Bjermeland 

– Et klassisk eksempel, og ett jeg har jobbet med den siste tiden, er hvordan det utenfor de samiske kjerneområdene, kan oppstå en kamp mellom samiske foreldre som ønsker at deres barns skole skal tilby samisk språkopplæring og skolen som sliter med å få til dette. Samiske foreldre kommer ikke akkurat til dekket bord, selv om norske skoler er forpliktet å gi morsmålsopplæring til samer, sier Utsi og gir et eksempel: 

– NRK Sapmi hadde et tips om en samisknorsk alenemor som hadde barn med en norsk mann og som kjempet en kamp for at barna hennes skulle få samiskopplæring. Både eksmannen og skolen gav motstand, og etter hvert har også barna mistet lysten på å lære samisk – blant annet fryktet de mobbing fordi de kanskje vil bli sett på som annerledes. Moren blir satt i en skvis mellom å verne ungene fra å bli synlige som minoritet og samtidig få rettighetene som minoritet ivaretatt. Barna hennes risikerer nå å miste språket sitt for alltid.

– Hva om perspektivet deres endres når de blir eldre? Guttene blir satt i et dypt urettferdig dilemma, mener han.

– Elever skal ikke oppleve rasisme på skolen 

Nå håper sekretariatet og juryen for Benjaminprisen på enda flere forslag både fra nord og ellers i landet før fristen går ut 1. oktober. 

– Det gjøres faktisk et imponerende arbeid i norske skoler mot rasisme og diskriminering. Juryen har fulgt flere sterke kandidater som har vært påmeldt prisen i flere år for å bli vinner av Benjaminprisen, sier Guri Hjeltnes, leder for Benjaminpris-juryen og direktør ved HL-senteret.  

– Juryen er sikker på at det er mange skoler rundt om i landet, både i sør, øst, vest og i nord som kunne og burde melde seg på prisen. Mange skoler har arbeidet jevnt og systematisk i mange år. Sjøvegan skole imponerte med sin systematiske innsats og er et forbilde. Jeg anbefaler skolene å klikke seg inn på oversikten over vinnerskoler og bli inspirert til å melde seg på, sier juryleder Hjeltnes.

Asbjørg Johnsbøen, avdelingsleder ved Sjøvegan videregående skole i Salangen, som vant Benjaminprisen i 2015 (se ramme til venstre), mener at bredden i arbeidet er avgjørende for om en skole lykkes.

– Et virksomt arbeid mot rasisme og diskriminering handler om mye mer enn å lage et bål, det er en måte å være i et flerkulturelt samfunn på, sier hun til hlsenteret.no.

Også kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby er engasjert i Benjaminprisen. 

– Elever skal ikke oppleve rasisme på skolen. Rasisme bryter med det viktige demokratiske prinsippet om at skolen skal være et sted for læring og inkludering for alle, uavhengig av hudfarge og bakgrunn, sier hun.

– Hvordan planlegger du å se til at gode intensjoner i de nye læreplanene blir fulgt opp?

– At skolen skal utvikle inkluderende fellesskap for alle, er ikke bare «intensjoner» i nye læreplaner, det ligger fast. Det nye læreplanverket understreker dette og gir en tydelig beskjed om at skolen skal arbeide for toleranse og mot hat, rasisme og diskriminering, både i fagene og i skoledagen ellers. Jeg har stor tillit til at skolene tar dette på alvor, sier Melby til hlsenteret.no.

Utdanningsdirektoratet tilbyr verktøy for å støtte skoler i arbeidet med et godt skolemiljø.

– Vi har for eksempel tilpasset informasjonen på nettsidene våre til elever, foreldre og skolen som også er tilgjengelig på flere språk. Og vi har flere tiltak der vi hjelper skoler som har utfordringer med miljøet, forteller direktør Hege Nilssen.

– Det er viktig for alle elever å høre til, oppleve mestring og bidra i fellesskapet. Vi vet at tilhørighet forebygger utenforskap og frafall fra skolen, sier Nilssen.

– Skolene jobber bredere i dag

Claudia Lenz er leder for Dembra lærerutdanningen og forsker på forebygging av fordommer og gruppefiendtlighet. Hun forteller at norske skoler i dag tenker annerledes om antidiskrimineringsarbeid enn før, og at vinnerne av Benjaminprisen illustrerer dette i sine arbeider.

– Når en ser på de skolene som har fått Benjaminprisen siden 2002, ser en at arbeidet mot diskriminering stadig endres. Det blir påvirket av hendelser og diskusjoner i samtiden, sier hun og legger til:

– Skolene jobber også bredere. Det har blitt færre internasjonale fester og feiringer av kulturelt mangfold. Arbeidet mot fordommer og diskriminering skjer i dag på mange plan.

Sunniva Sneis Vidhammer, som i vår skrev masteroppgaven Arbeid mot rasisme og diskriminering i skolen ved lektorprogrammet i samfunnsfag og nordisk, Universitetet i Oslo, synes hun lærte altfor lite om rasisme på studiet.

– Jeg fikk også inntrykk av dette blant noen av informantene mine, at de skulle ønsket seg mer rundt tematikken og hvordan undervise om rasisme og diskriminering, forteller hun.

– Hvilke råd vil du gi skoleledere og kunnskaps- og integreringsministeren etter studien du gjennomførte?

– For det første virker det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i elevenes egne erfaringer, tanker og refleksjoner rundt tematikken, og at dette må skje på deres premisser og initiativ. Elevene må få vite at det finnes mange ulike definisjoner og forståelser av begrepene rasisme og diskriminering. Helst bør elevene være delaktige i å definere og forstå begrepene, sier hun og poengterer:

– Ledelsen er viktig i dette arbeidet slik at det blir et helhetlig arbeid, ikke bare noe samfunnsfagslærerne «tar seg av». Det kan fort bli sånn at samfunnsfaget får ansvaret fordi rasisme og diskriminering tematisk plasserer seg i læreplanene for samfunnsfag.

 

Rasisme og diskriminering kan redusere troen på egne muligheter i fremtiden, og hindre en god oppvekst. God kvalitet i barnehage og skole kan bidra til livsmestring og deltakelse i samfunnet, styrke respekt og likeverd og bidra til å motvirke diskriminering og utenforskap. 

                                                                       Regjeringen

 

Skolen – en primær arena for rasisme

  • En av samfunnsarenaene hvor ungdommene i størst grad melder fra om opplevelser med rasisme, er i skolen. Det meldes fra om aller mest i barne- og ungdomsskolen, men også på videregående.
  • Av respondentene som oppgir at én av eller begge foreldrene er født i et annet land enn Norge, oppgir 14,2 prosent at de opplevde urettferdig eller negativ forskjellsbehandling ukentlig mens de gikk på barneskolen, og 15 prosent på ungdomsskolen.
  • Så mange som 24 prosent, eller én av fire, opplevde rasisme, diskriminering eller urettferdig behandling regelmessig, det vil si 2-3 ganger hver måned eller oftere, på barneskolen, og så mange som 25,6 prosent på ungdomsskolen.
  • Mange lærere synes usikre på hvordan de skal håndtere rasisme, eller ser simpelthen ikke ut til helt å forstå alvoret.
  • Noen elever med minoritetsbakgrunn forteller at når den gruppen de selv tilhører er en del av undervisningstematikken, bidrar det til å utsette dem for rasistisk sjikane. Spesielt en ung person med bakgrunn fra reisende slekt fortalte om dette.
  • Statistisk rapporterer ungdom med majoritetsbakgrunn i langt mindre grad at de har opplevd rasisme enn ungdom med minoritetsbakgrunn.
  • Mer enn 60 prosent av respondentene var under 20 år gamle. Nærmere 80 prosent av disse er født i Norge, ca. 50 prosent av én eller to foreldre som ikke er født i Norge, mens noen er helt nyankomne.

                                                                     Kilde: Antirasistisk senter

Mobbing vs. rasisme

Som samfunn snakker vi lite om rasisme og effekten av å oppleve det, men vi snakker en del om mobbing. Mobbing er ikke det samme som rasisme, men de to fenomenene kan sies å være beslektet. Rasisme kan arte seg som en form for mobbing, da kalles det gjerne «identitetsbasert mobbing». Både mobbing og rasisme eller diskriminering handler om krenkelser, krenkende/truende ord eller handlinger, der en persons verdighet, integritet eller opplevelse av trygghet blir skadelidende. Slike krenkelser kan være verbale, fysiske eller relasjonelle, og det kan omfatte alt fra enkeltstående ytringer eller handlinger, til gjentatte episoder.
Kilde: Antirasistisk senter

Hva er Benjaminprisen?

Benjaminprisen er en årlig skolepris opprettet for å minnes Benjamin Hermansen, som ble drept av nynazister på Holmlia i 2001, og å forebygge lignende hendelser. Benjaminprisen er kunnskaps- og integreringsministerens pris til norske skoler som driver langsiktig og systematisk arbeid mot rasisme og diskriminering. Prisen driftes av HL-senteret på vegne av Utdanningsdirektoratet. Foreslå en skole!

 


 

 

Av Monica Bjermeland
Publisert 10. sep. 2020 09:59 - Sist endret 10. sep. 2020 11:45