Arkivet etter Robert Savosnick innlemmes i Norges dokumentarv

I dag innlemmes nye tilskudd til Norges dokumentarv, den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register: Ett av dem er arkivet etter Robert Savosnick.

Robert Savosnick (3 år) og storebroren Michael, tatt i 1918. Foto: Arkivet etter Robert Savosnick / HL-senteret

Savosnicks håndskrevne notater, brev og manusutkast gir jødeforfølgelsen plass i norsk minnekultur og bredere offentlighet.

– Det at faren min tidlig forsto at han måtte ta vare på dokumenter som beskriver hans opplevelser under Holocaust er sterkt for meg. Hans virke som tidsvitne etter krigen har ført til at de vil bli stående uforandret til evig tid som norsk kulturarv. Kontrasten mellom å skulle utryddes som et folk til å bli en del av norsk kulturarv er stor og emosjonell, sier Savosnicks datter, Chava.

– Viktig å løfte frem i den nasjonale dokumentarven

Robert Savosnick ble født i en jødisk familie i Trondheim i 1915. Etter de nazistiske aksjonene mot jødene i Norge i 1942 ble både Robert og faren hans deportert til utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Savosnicks mor og bror klarte å flykte til Sverige. 

Mens faren ble drept i Auschwitz i januar 1943, var Robert en av de ytterst få deporterte som overlevde krigen. Han kom tilbake til Norge i 1945, fullførte medisinstudiene sine og jobbet i mange år som barnelege og skoleoverlege i Trondheim. Gjennom store deler av etterkrigstiden, var Savosnick også et aktivt tidsvitne: Han deltok jevnlig i den offentlige debatten om krigen og Holocaust, og stilte engasjert opp som intervjuobjekt og omreisende formidler i Trondheimsregionens skoler. I 1986 ga han ut sine Holocaust-memoarer under tittelen «Jeg ville ikke dø».

– Dokumentasjon av Holocaust i Norge er en sentral del av HL-senterets mandat. Arkivet etter Robert Savosnick dokumenterer skjebnen til ett av ofrene for de nazistiske jødeforfølgelsene, og hvordan Savosnick etter krigen aktivt brukte sine erfaringer i kampen mot antisemittisme, holocaust-fornektelse og rasisme. Derfor er vi på HL-senteret glade for at arkivet nå også løftes frem som en del av den nasjonale dokumentarven, sier HL-senterets direktør Guri Hjeltnes.

Arkivet etter Robert Savosnick er det andre HL-senteret nominerer til Norges dokumentarv. I 2014 ble arkivet etter Ruth Maier innlemmet i samme register. 

Begge arkivene har Holocaust som ramme. Begge omfatter sentrale vitnesbyrd fra historien om Holocaust i Norge. Samtidig forteller de deler av denne historien fra ulikt hold: Ruth Maier var jødisk flyktning, Robert Savonick var født og oppvokst i Norge. Maier ga sitt vitnesbyrd i perioden frem til deportasjonen, Savosnick i tiden etter krigens slutt. Maier var en av de myrdede, Savosnick en av de overlevende.

Sammen gjør de to arkivene Norges dokumentarv til et mer representativt register. Ikke bare fordi de gir en stemme til representanter for den jødiske minoriteten i landet. Men også fordi de synliggjør et av de aller mørkeste kapitlene i norsk historie. 

Og ikke minst, fordi innlemmelsen av dem i den nasjonale dokumentarven understreker majoritetssamfunnets forpliktelse til å forvalte historien om dette mørkeste kapittelet videre. 

Publisert 4. des. 2020 14:22 - Sist endret 4. des. 2020 14:22