I trappa: Benjamin Geissert

I to år har han deltatt i en internasjonal ekspertgruppe som har utviklet en pedagogisk ressurs om Holocaustundervisning. De neste to årene skal han sørge for at realiseringen av tilbygget MINO skjer så smertefritt som mulig for både byggherre og HL-senterets ansatte.

Benjamin Geissert kommer til å måtte løpe mye i trappa de neste par årene. Foto: Peder Hellberg / HL-senteret

Aktuell som

Benjamin Geissert har i to år deltatt i en internasjonal ekspertgruppe som har utviklet den pedagogiske ressursen IHRA’s Recommendations on Teaching and Learning about the Holocaust.

Ressursen, som ønsker å støtte lærere og andre som underviser om Holocaust, ble lansert på IHRAs fellesmøte i Luxembourg i desember i år. International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) er et internasjonalt nettverk av regjeringer og fageksperter som jobber for å styrke og utvikle formidling, forskning og minnearbeid om Holocaust. Læringsressursen, som foreligger på engelsk nå, skal oversettes til norsk våren 2020.

Ekspertgruppen besto av pedagoger og formidlere fra åtte ulike land med representanter fra faginstitusjoner som United States Holocaust Memorial Museum (USHMM), House of the Wannsee Conference i Berlin og Zachor Foundation i Budapest. Tungvektere innenfor fagområdet til HL-senteret, med andre ord.

Hva er forskjellen på de gamle retningslinjene og de nye anbefalingene?

Ekspertgruppen har vært opptatt av å utvikle en ressurs som tar høyde for nyeste forskning om pedagogisk praksis i ulike land. Vi ønsket å lage et dokument som gjenspeiler nye utviklinger i historiedidaktikken generelt og Holocaustundervisningen spesifikt.

Feltet har opplevd store endringer det siste tiåret og IHRAs tidligere retningslinjer fra 2002 var rett og slett utdatert på noen områder. Den nye ressursen er såkalte recommendations, altså anbefalinger som tar høyde for at det ikke finnes én riktig måte å undervise om Holocaust på.

Å undervise om sensitive temaer som Holocaust, kan kreve ulike tematiske innganger og metodevalg for å skape interesse, engasjement og refleksjon hos elevene. IHRA's Recommendations on Teaching and Learning about the Holocaust ønsker å bidra til refleksjon om tematisk vinkling og didaktiske valg hos lærere og andre som underviser om temaet når de planlegger undervisningen sin. 

Rollene dine på senteret?

Jeg ble ansatt som formidler ved HL-senteret i 2015 og har undervist skoleelever, studenter og andre grupper siden det. I tillegg utvikler undervisningsavdelingen undervisningsmateriell og annet pedagogisk material. Jeg har også jobbet som sekretær for Benjaminprisen, en skolepris mot rasisme og diskriminering og med skoletilbudet DEMBRA (Demokratisk beredskap mot antisemittisme, rasisme og udemokratiske holdninger). I tillegg har jeg altså vært en del av den norske delegasjonen til IHRA og deltar i nettverkets pedagogiske faggruppe som jobber med spørsmål knyttet til Holocaustundervisning. Siden 2018 har jeg vært undervisningsleder ved HL-senteret og ledet avdelingens arbeid i to år.

Jeg er nå i permisjon fra jobben som undervisningsleder for å bidra til realiseringen av HL-senterets tilbygg MINO som skal åpne i 2021. Tilbygget MINO vil gi plass til gode, fleksible rom med vekslende utstillinger som presenterer minoriteters vilkår i fortid og nåtid, og utstillinger.

Som prosjektleder for senterets interne prosess mot et nytt tilbygg har jeg ansvar for samordningen av ulike prosjekter: vi skal lage en stor åpningsutstilling, vår permanente utstilling om Holocaust må tilpasses og vi skal sørge for at alle de gode ideene og den brede kompetansen vi har på huset brukes på en god måte gjennom prosessen. Ikke minst er det min jobb å koordinere våre interne prosesser med byggeprosessen som foregår rett ved siden av Villa Grande.

Hva gjør senteret til en interessant arbeidsplass?

Mandatet til HL-senteret er bredere enn det ofte oppfattes utad. Ved siden av Holocaust og andre folkemord, forsker vi på og formidler minoriteters vilkår, fordommer og gruppefiendtlighet i fortid og nåtid. I tillegg er vi både en forsknings- og formidlingsinstitusjon med stor akademisk og pedagogisk kompetanse. Jeg møter interessante og kunnskapsrike fagpersoner fra ulike felt, og jeg lærer mye nesten hver eneste dag. Muligheten til egenutvikling er med andre ord sterkt tilstedeværende.

Hva kan du fortelle om HL-senteret som folk kanskje ikke vet?

Vi har formidlingstilbud til alle interesserte og skreddersyr tilbud etter behov. Det betyr at vi kan tilby relevante fagdager til alle slags grupper, langt utover temaet Holocaust og andre folkemord, ikke minst fordi vi kan trekke inn forskere fra senteret som kan formidle aktuell forskning. Tilbygget MINO vil gi oss større muligheter til å tilby formidling som dekker dagsaktuell tematikk med fokus på minoriteters vilkår, fordommer og gruppetenkning. Dette gleder jeg meg til.

Nevn en person som har gjort sterkt inntrykk på deg

Jeg må nok velge den tidligere tyske forbundskansleren Willy Brandt og hans utenrikspolitikk som satset på dialog med DDR og andre østeuropeiske stater på 1970-tallet. At han, med knefallet ved minnesmerket i Warszawa i 1970, koblet dialogpolitikken sin til en symbolsk unnskyldning for Tysklands ansvar under Holocaust har jeg alltid hatt stor respekt for selv om jeg først ble født et tiår senere. At det tyske ansvaret for nazismens masseforbrytelser ble anerkjent av den tyske forbundskansleren, var utenkelig bare noen få år tidligere. Den kritiske selvransakelsen som ble sparket i gang i kjølvannet av studentrevolusjonen i 1968 ble forsert av Brandts symbolske handling og har, i tysk offentlighet helt frem til i dag, dermed hatt stor effekt på den kritiske bearbeidelsen og minnekulturen rundt andre verdenskrig. Jeg må innrømme at jeg ikke var helt klar over hans norske fortid før jeg flyttet fra Berlin til Oslo for noen år siden.

Siste kulturopplevelse

Som relativt nybakt småbarnsfar har det vært få kulturopplevelser i det siste. Men takket være strømmetjenester, har jeg fått med meg HBOs miniserie Chernobyl som belyser den tragiske hendelsen i 1986 gjennom en fortelling som formidler den menneskelige katastrofen og samtidig har et godt historisk blikk og fremragende skuespill. Anbefales for flere enn et historieinteressert publikum.
 

Emneord: i trappa, intervjuet Av Monica Bjermeland
Publisert 19. des. 2019 12:14 - Sist endret 19. des. 2019 13:38