I trappa: Claudia Lenz

Hennes første kjærlighet var minneforskning. Nå er det demokrati- og menneskerettighetslæring som opptar henne.

Stilling:

Claudia Lenz er forsker I på HL-senteret og professor i samfunnsfag ved MF vitenskapelig høgskole for teologi, religion og samfunn.


Aktuell som: 

I midten av mars lanserte HL-senteret en rapport om demokrati og gruppefiendtlighet i skolen. Claudia Lenz er redaktør og medforfatter. Rapporten, «Faglige perspektiver på demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet i skolen», ble lansert på en konferanse i Bergen av HL-senterets prosjekt Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme). Dembra er et program som tilbyr kompetansutvikling for lærere, skoleledere og andre ansatte i skolen. Med utgangspunkt i skolens egne erfaringer, bidrar Dembra til å styrke arbeidet med inkludering, deltakelse og kritisk tenking.


Hvorfor – og for hvem – er denne publikasjonen viktig?

Rapporten samler rykende ferske forskningsperspektiver og formidler dem på en måte som støtter lærere og hele skolen i sitt konkrete arbeid med forebygging av fordommer og gruppefiendtlighet.

I denne utgaven ligger ett fokus på lærernes relasjonskompetanse og fokus på myndiggjøring i møte med problematiske holdninger og krenkende adferd, et annet på gruppedynamikker i mobbing og et tredje på tverrfaglig didaktikk i møte med konspirasjonsteorier. Alt sammen ekstremt matnyttig! Rapporten gir flotte innganger for refleksjon for den enkelte eller i et lærerkollegium.

 

Beskriv hva du jobber med ved HL-senteret?

På den ene siden jobber jeg i undervisningsavdelingen og med Dembra. For tiden er jeg mest opptatt med piloten for nordisk Dembra og som prosjektleder for Dembra for lærerutdannere.

Jeg forsker også, og på HL-senteret deltar jeg i forskningsprosjektene «Skiftende grenser», som forsker på antisemittisme i Norge og «Jødiske identiteter – valg og forhandlinger, praksiser og tradisjoner i samtidens Norge» som ser på jødisk liv i Norge i dag.

Det er et privilegium å kunne koble forskning på identitetsspørsmål og fordommer så direkte med formidlingsvirksomheten. Som veileder for en av stipendiatene på HL-senteret får jeg også mulighet å være i kontakt med min gamle kjærlighet, minneforskning.


Hva gjør HL-senteret til en interessant arbeidsplass?

HL-senteret er et sted der utrolig flinke og interessante folk jobber med ting som betyr noe og som engasjerer. Det er knapt mulig å bare «stikke innom», man blir alltid fanget i en eller annen spennende faglig samtale.


Hva bør folk vite om HL-senteret som de kanskje ikke vet?

At utsikten fra det øverste rommet, Tårnværelset, må ha en av de kuleste utsiktene over Oslo-fjorden, særlig når det er nydelige soloppganger og solnedganger om vinteren.


Nevn en hendelse eller en person som har gjort sterkt inntrykk på deg?

1989. Jeg som har opplevd Berlinmurens fall på tett hold er jo tidsvitne. Det som kanskje gjør mest inntrykk i etterkant er hvor feil man kan ta. I novemberdagene 1989 var det jo virkelig sånn at man følte man var vitne til noe stort og historisk Men jeg var blant dem som tenkte at nå får DDR en mulighet til å skaffe seg et mer demokratisk system, kvitte seg med diktatur, liksom. Slik gikk det jo ikke. I etterkant er det nesten vanskelig å forestille seg at noe annet enn et «forent Tyskland» ville bli utfallet, men der og da var dette utfallet ikke det eneste tenkelige. Den opplevelsen, at en voldsom omveltning kan komme så plutselig, den har jeg med meg.


Siste kulturopplevelse?

Det var faktisk Knut Reiersrud. Han var det musikalske innslaget på Holocaustdagen i januar og framførte med en inderlighet og kraft som virkelig var storslagen.

 

Emneord: intervjuet, i trappa Av Monica Bjermeland. Foto: Peder Hellberg
Publisert 13. mars 2019 13:10 - Sist endret 6. mai 2019 11:05