«Nå vet jeg hva pogromer er - det var som på et slakteri»

Novemberpogromene var et sjokk som vakte oppmerksomhet verden over. Angrepene 9. og 10. november 1938 viste fram nazistenes vilje til å begå forbrytelser overfor menneskeheten.

Ruth Maier ble født i Wien den 10. november 1920, kom som flyktning til Norge i 1939 og døde i Auschwitz den 1. desember 1942. Hun skrev dagbok hele livet, blant annet om Krystallnatten. 

Saken ble først publisert på Dagbladet.no 6. november 2018

 

Hun fylte 18 år i det døgnet hennes omgivelser ble smadret og gikk opp i flammer. Hun gikk rundt i de trange nabogatene i Wien: «Det er som på en kirkegård. Alt er knust med fynd og klem, de jødiske butikkene spikret igjen med plankebord og bjelker. Og en plakat: «Inventaret i denne kafeen er arisk. Derfor: Ikke ødelegg!» 

 

RUTH MAIER, født og oppvokst i Wien, førte en enestående dagbok hele sitt korte liv. Fredag 11. november 1938 skrev hun: «De har slått oss! I går var den frykteligste dagen jeg noensinne har opplevd. Nå vet jeg hva pogromer er, vet hva mennesker er i stand til å gjøre. Mennesker, Guds avbilder.» 

Datoen 9. november 1938 må ikke glemmes. Denne uken er det 80 år siden novemberpogromene startet - de var bokstavelig talt startskuddet for barbariet mot Europas jøder. 

 

PÅ SKOLEN i Wien fortalte Ruth Maiers rektor om omfanget til elevene: «...de setter altså fyr på templer, arresterer, slår.....» Og hun skildret selv synet utenfor skolen: «Foran porten står en lastebil....De har arrestert tre lærere.... Så blir vi ropt opp etter tur til telefonen...Som på et slakteri: Vi turte ikke gå ut på gaten, vi lo... slo vitser, var nervøse.... Dita (Ruths søster) og jeg tok drosje hjem, det er hundre skritt. 

 

VI SPRANG oppover gaten, det var som i en krig.... Folk stirret, det var kaldt i luften, mange skikkelser i gaten og forrest en lastebil med jøder, de stod på planet som slaktedyr! Dette synet vil og må jeg aldri glemme. Jøder som slaktedyr på en lastebil...Folk stirrer.» 

Videre: «Vi smøg oss inn i huset som jaget vilt, pilte opp trappene. Så begynte det. De slo, de arresterte, maltrakterte inventaret i leilighetene osv. Vi satt alle gråbleke hjemme og opp fra gaten kom det jøder til oss som lik.» 

 

HVA VAR DET som skjedde? Natten mellom 9. og 10. november 1938 gjennomførte nazistene brutale pogromer mot de jødiske samfunnene i Tyskland og i de nylig annekterte territoriene Østerrike og Sudetland i Tsjekkoslovakia. 

Disse hendelsene kom til å bli kjent under navnet Kristallnacht - Krystallnatten - Night of the Broken Glass - med referanse til den omfattende knusingen av vinduer og de store mengdene glasskår overalt, etter ødeleggelsene av synagoger, jødiskeide forretninger, forsamlingshus og hjem, som ble plyndret og ødelagt. 

 

DENNE NATTEN og de påfølgende herjingene ble et vendepunkt i nazistisk antijødisk politikk. Den britiske historikeren Martin Gilberts bok om dette har undertittelen «Prelude to Disaster» - krystallnatten var forspillet til katastrofen - det industrielle massemordet på jødene i Europa. 

 

VOLDEN BLE først og fremst oppildnet av nazipartiets ledere og medlemmer av SA, Strumabteilungen - stormtroppene, og hitlerjugend, ungdomsorganisasjonen. 
Etterpå erklærte tyske ledere at Kristallnacht brøt ut spontant, som en respons på drapet på Ernst vom Rath, en tysk diplomat på den tyske ambassaden i Paris. 

 

DET VAR 17-åringen Herschel Grünszpan, en polsk jødisk gutt, som skjøt diplomaten 7. november 1938. Like før hadde tyske myndigheter utvist til Polen 17 000 polske jøder som bodde i Tyskland. 

Mange av dem hadde levd én generasjon i Tyskland. Noen av de utviste ble værende på grensen uten å slippe inn i Polen. Grünszpan hadde hørt at hans foreldre var blant disse. 

 

SELV LEVDE gutten illegalt i Paris, var i en desperat situasjon og søkte øyensynlig hevn for familiens usikkerhet ved dukke opp på den tyske ambassaden og skyte diplomaten som var satt til å hjelpe ham. 

Vom Rath døde to dager senere, 9. november, årsdagen for Hitlers ølhallkupp mot Weimarrepublikken i 1923, den «helligste dag i nazistenes kalender». Nazipartiets ledelse var samlet i München for å minnes, og brukte anledningen til å starte en natt med antisemittiske voldsutøvelser, som spredte seg som ild i tørt gress. 

 

PROPAGANDAMINISTER Joseph Goebbels omtalte skuddene mot vom Rath som et ledd i jødenes krig mot Tyskland for å innta verdensherredømmet, en stor konspirasjon lå bak drapet. 

Goebbels aggressive formuleringer ble tatt som en ordre om å starte volden. Ut over kvelder 9. november og i de tidlige morgentimene 10. november spredte volden seg. Sjefen for sikkerhetstjenesten, Reinhard Heydrich, sendte telegram om natten til politi og SA-ledere. 

 

HEYDRICHS GA spesifikke instrukser: de spontane «opprørerne» skulle spare ikke-jødisk tysk eiendom, utledninger skulle ikke røres, og de måtte fjerne alle arkiver i synagogene før disse ble vandalisert. Politiet skulle arresterte så mange jøder som mulig i lokal fengsler, og først og fremst unge, sterke menn. 

 

NOVEMBERPOGROMENE slo særskilt hardt ned i Berlin og Wien, hjemstedet for de to største jødiske samfunnene i Nazi-Tyskland. 
Mobben sveipet gjennom gatene, angrep jøder i deres hjem, tvang dem og ydmyket dem på verste vis. 

 

SLIK BRENTE eller ødela vandaler 267 synagoger, ødela eller plyndret 7500 jødiske forretninger og drepte mellom 1300 og 1500 jøder, i løpet av og som konsekvens av pogromene. 

Vandaler ødela også jødiske gravlunder, hospitaler, skoler og hjem - mens politi og brannvesen sto og så på. Politirapporter fra perioden viser til et høyt antall voldtekter og mange selvmord i kjølvannet av volden. Om lag 30 000 menn ble arrestert og etter hvert fraktet fra lokale fengsler til konsentrasjonsleirene Dachau, Buchenwald, Sachsenhausen og andre leire. 

 

NOVEMBERPOGROMENE var et sjokk og vakte enorm oppmerksomhet verden over. Angrepene var et tydelig bevis på nazistenes vilje til å begå forbrytelser overfor menneskeheten. 

 

FOR SOM SÅ MANGE familier, ble novemberpogromene avgjørende for de to døtrene i familien Maier. Søsteren Dita (Judith) reiste til England én måned etter Krystallnatten. I januar 1939 kom Ruth Maier til Lillestrøm, Norge. 

Hun var alene, i et fremmed land, men hadde unnsluppet regimet som forfulgte henne og familien. Så veltet jødeforfølgelsen over Norge, Ruth Maier ble arrestert og deportert om bord på «Donau», og ble drept i Auschwitz-Birkenau 1. desember 1942. Og for denne ungjenta ble 9. november et forspill til katastrofen. 

 

Kilder: United States Holocaust Memorial Museum - https://www.ushmm. org/ ; Martin Gilbert: «Kristallnacht. Prelude to Disaster», 2006; Jan Erik Vold: «Ruth Maiers dagbok. En jødisk flyktning i Norge», 2007; Einhart Lorenz: «Novemberpogromene 1938» - «Krystallnatten 9. november. Bakgrunn og hendelsesforløp», HL-senteret 2018 
 

Av Guri Hjeltnes
Publisert 7. nov. 2018 09:40 - Sist endret 7. nov. 2018 09:56