Synne Corell til HL-senteret

Historiker Synne Corell er engasjert i et nytt forskningsprosjekt på HL-senteret om den økonomiske likvidasjonen av norske jøders formuer. I oktober 1942 vedtok Quisling-regimet Lov om inndragning av formue som tilhører jøder. Loven overførte all eiendom og eiendeler som tilhørte jøder til staten, og hang uløselig sammen med arrestasjonene og deportasjonene av norske jøder og jøder bosatt i Norge. 

Synne Corell.

Den økonomiske likvidasjonen har fått mindre oppmerksomhet enn historien om arrestasjonene og deportasjonene, både i akademia og den bredere norske offentligheten. Samtidig var NOU 1997:22 Inndragning av jødisk eiendom i Norge under 2. verdenskrig, og den påfølgende debatten et veiskille i offentlighetens forhold til det norske Holocaust. Forskningsprosjektet vil gå inn i historien om jødenes eiendom fra den økonomiske likvidasjonen under okkupasjonen, og gjennom det første erstatningsoppgjøret umiddelbart etter krigen og fram til og med det andre erstatningsoppgjøret på 1990-tallet.

Prinsippene som lå til grunn for erstatningsoppgjøret like etter krigen fikk særlig uheldige utslag for den jødiske minoriteten, både fordi likvidasjonen var kollektiv og total, og fordi så mange var blitt drept. Samtidig ble prosessen svært komplisert, med konstruksjon av dødsfallsrekkefølger og bo som i flere tilfeller ble arving i andre bo.

-Dette er et viktig forskningsprosjekt både fordi det er et sentralt bidrag til historien om det norske Holocaust og fordi det vil se på det norske etterkrigssamfunnets forhold til jødeforfølgelsene og tilintetgjørelsen, sier Guri Hjeltnes, HL-senterets direktør. 

- En bred og systematisk undersøkelse av norsk delaktighet i Holocaust mangler fortsatt, både når det gjelder de fysiske og de økonomiske aspektene, forteller Synne Corell. Hun er knyttet til prosjektet på HL-senteret etter en utlysningsprosess der en ekstern komite vurderte søkerne. - Det er min ambisjon å kartlegge hvilke instanser og personer som var involvert i den økonomiske likvidasjonen, og sirkle inn et så bredt register av gjerningsmenn og mellommenn som mulig. Flere saker i rettsoppgjøret omfattet ansvar for og bidrag til den økonomiske likvidasjonen. 

Forskningsarbeidet skal resultere i en bok skrevet for et bredt, norsk publikum, der også ubehaget og konfliktene som er knyttet til temaet blir ivaretatt. Det finnes et stort kildemateriale etter Likvidasjonsstyret for inndratte jødiske formuer, og dette arkivet kommer til å stå sentralt i arbeidet. HL-senteret har også en del gjenstander som forteller om likvidasjonen. - Jeg kommer til å søke etter flere gjenstander både hos andre institusjoner og i privat eie, for å videreføre arbeidet med å dokumentere likvidasjonen. Samtidig som det finnes mye relevant materiale i arkivene, er jeg opptatt av at det også finnes viktig kunnskap og innsikt utenfor arkivene – som i erfaringene til norske jøder. Jeg håper å komme i kontakt med så mange som mulig som har informasjon og fortellinger knyttet til temaet, avslutter Synne Corell.

Publisert 13. okt. 2016 15:00 - Sist endret 25. okt. 2018 09:44