Forskningsnytt: Ny bok om Grunnlovens paragraf 2

I disse dager kommer boken The Exclusion of Jews in the Norwegian Constitution of 1814 : Origins - Contexts – Consequences ut på det tyske forlaget Metropol Verlag. Boken inneholder artikler skrevet av norske og internasjonale eksperter. Boken er i hovedsak basert på en internasjonal forskerkonferanse som HL-senteret arrangerte i forbindelse med Grunnlovsjubileet 2014. Vi har snakket med Christhard Hoffmann, professor II ved HL-senteret, medarrangør av konferansen og bokens redaktør. 

Her kan du lese teksten som pdf.

 

Hvorfor er dette en viktig bok, Hoffmann?

- Jeg har først lyst til å si litt om bokens tilblivelse, som er et interessant kapittel i seg selv. Konferansen som de fleste av bokens bidrag bygger på, ble avholdt 4. mai på Eidsvoll og 5. mai 2014 på HL-senteret. Dette var nøyaktig 200 år etter at Eidsvollsfedrene diskuterte Paragraf 2, eller den såkalte jødeparagrafen. Det satte unektelig en spesiell ramme rundt det hele. De internasjonale forskerne verdsatte å oppleve faglige foredrag i selveste Stortingssalen på Eidsvoll 1814.

Når nå boken foreligger er det i hovedsak tre ting jeg vil nevne. Det første er at den kommer ut på engelsk, på et internasjonalt forlag. Slik blir forskningsresultatene tilgjengelig for et større publikum som ikke leser norsk og derfor ikke kjenner Håkon Harkets og Frode Ulvunds nybrottsarbeid. Samtidig har boken en transnasjonal kontekst. Det å se Grunnlovens paragraf 2 i lyset av samtidige debatter i Danmark og Sverige og resten av Europa tror jeg er interessant både for et norsk og et internasjonalt publikum. Det er nok også hovedårsaken til at boken har blitt antatt som en del av en velrenommert bokserie som ser på antisemittismens historie i Europa i bred forstand. For det tredje bringer Bjarte Bruland inn et aspekt som ikke ble berørt på konferansen, nemlig gjeninnføringen av jødeparagrafen i 1942.

 

Christhard Hoffmann

Så uten konferansen ingen bok?

- Sånn er det nok, men de fleste foredragene fra konferansen ble grundig revidert og utvidet til publikasjonen.  Samtidig var konferansen viktig også fordi den banet vei for utstillingen «Veien til paragrafen» som ble utviklet på HL-senteret og sto -på senteret ut 2015.

 

Også Ian Buruma, forfatteren bak den kritikerroste boken År null, fattet interesse for temaet?

- Ja, han besøkte utstillingen i forbindelse med lanseringen av År null i Norge. Buruma er jo en historiker som blir lyttet til og med en stor leserskare, så det føltes litt spesielt da han noen måneder senere publiserte en artikkel om paragraf 2 på nettstedet Project Syndicate med tittelen «Good people, bad judgements». Der trekker han blant annet frem at mange av de samme argumentene som i 1814 ble brukt mot jødene, nå blir brukt mot muslimer.

 

Mange vil nok si at jødeparagrafen, helt frem til Håkon Harkets bok Paragrafen fra 2014, har vært en lite påaktet del av norsk historie og historieforskning. Hva tror du kan være årsakene til dette? 

- Det som er litt oppsiktsvekkende er at norske historikere ikke har undersøkt dette mer systematisk. Håkon Harket var den første som gjorde et dypdykk i arkivene til Christian Magnus Falsen, Grunnlovens far. Det satte han blant annet i stand til å dokumentere den tette forbindelsen mellom Falsen og den tyske forfatteren Friedrich Buchholz. Denne forbindelsen er nå for første gang grundig analysert i en artikkel i boken skrevet av Håkon Harket og Iwan Michelangelo d’Aprile. Buchholz var som Falsen på mange måter både liberal og fremskrittsvennlig, men også dypt skeptisk til jødene. Det at Falsen fikk støtte for sitt syn fra en han betraktet som en intellektuell kapasitet, kan nok ha styrket ham i hans overbevisning om at jødeparagrafen var viktig og nødvendig.  

 

Men hva tror du er grunnen til at det tok nesten 200 år før noen foretok dette «dypdykket»?

- Kanskje har det vært en tilbøyelighet til å unnskylde paragraf 2 som nødvendig og som et barn av sin tid. Samtidig er det også interessant at historiker Oskar Mendelsohn, som skrev boken Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, heller ikke brukte mye tid på temaet. Det er mulig at noe av årsaken ligger i at utestengelsen av jødene var noe man ikke ønsket å bli minnet om, og derfor heller valgte å fokusere på den vellykkede kampen som førte til opphevelsen av paragrafen i 1851.   

 

Tilbake til boken og bakgrunnen for utestengelsen av jøder fra riket. Sier den noe om hvordan den norske antisemittismen, manifestert gjennom jødeparagrafen, skiller seg fra annen europeisk antisemittisme?

- Den har nok mange fellestrekk, og det viktigste er nok frykten for at jødene skal danne en stat i staten – at de antakelig ikke har den samme lojalitet mot nasjonen som de øvrige borgerne har. Samtidig viser Harket at de intellektuelt ledende Eidsvollsmennene ikke var påvirket av de gamle, klassiske mytene - det vi kanskje kan kalle den «folkelige» antisemittismen i mange land.

 

Gjør ikke dette det ekstra merkelig at Norge, uten en eneste jøde og uten folkelig påtrykk, blir det eneste landet i Europa som nekter jøder adgang?

- Det kan man si, og her nærmer vi oss nok noe av kjernen bak paragraf 2: For Eidsvollsmennene var det viktigste å gjøre alt for å sikre den nye statens eksistens. I og med at jødene ble betraktet som en potensiell fare, og at det heller ikke fantes jøder i Norge, virket det som en gjennomførbar lov uten store omkostninger. Med en jødisk befolkning på plass i Norge i 1814 er det slett ikke sikkert at vi hadde fått en jødeparagraf, avslutter Christhard Hoffmann.

 

Boken koster 195 kroner + porto og kan bestilles på: post@hlsenteret.no

Av Stein Bjørnbekk
Publisert 19. apr. 2016 14:34 - Sist endret 25. okt. 2018 09:44