Den internasjonale Holocaustdagen markert med taler og appeller

Noen hundre meter fra der SS Donau la fra kai en novemberettermiddag i 1942 med 532  jøder fra Norge om bord, ble Den internasjonale Holocaustdagen markert for 15. gang. Ved Minnesmerket over deporterte norske jøder var ca. 200 mennesker samlet for å minnes, for å oppleve sang og tekstlesning av jødiske barn, og for taler og appeller.

Erna Solberg var dagens hovedtaler.

Kunnskap forebygger

Dagens hovedtaler var statsminister Erna Solberg, som blant annet vektla rollen kunnskap har i kampen mot totalitære ideologier. -Kunnskap bidrar til å skape engasjement mot ideologien, hatet og intoleransen som nazistene sto for, og gir innspill til ny politikk, sa Solberg. Hun trakk også frem regjeringens handlingsplan mot antisemittisme som skal være klar høsten 2016, men poengterte også at kampen mot fordommer og diskriminering må kjempes av hver og en av oss hver eneste dag.

Før seremonien startet var det fakkeltog med elever som hadde hørt Siegmund Korn (forrest i midten) dele sine erfaring som ung flyktning i Norge og Sverige.

Beklaget overfor norske rom

Ved den nasjonale markeringen på Akershuskaia  er det tradisjon for at Den internasjonale Holocaustdagen, ved siden av å markere de jødiske ofrene for nazistenes utryddelsespolitikk, også minnes øvrige offergrupper.  Det at statsminister Solberg benyttet anledningen til å gjenta fjorårets offisielle beklagelse til norske rom virket derfor naturlig. Betydningen av at Norge på denne måten tok et medansvar for den skjebne som møtte mange norske rom under krigen, ble da også fremhevet av Safira Josef, som holdt appell på vegne av denne gruppen. Les Erna Solbergs tale her.

Verdig behandling

Bernt H. Lund, som selv satt i Sachsenhausen og representerte gruppen av politiske fanger, fortalte om hvordan hans egne foreldre hadde engasjert seg for å hjelpe flyktninger fra Nazi-Tyskland som kom til Norge sist på 1930-tallet. Han mottok stor applaus da han mot slutten av sin appell uttrykte ønske om at vi må behandle de syriske flyktningene i Norge på en god og verdig måte.

H.K.H. Kronprins Haakon var tilstede sammen med blant andre stortingspresidenten og flere statsråder.

Nytt av året var det at også sovjet-russiske krigsfanger var representert. Aleksej Perminow ble sendt som krigsfange til Norge i 1943, etter at han først ble tatt til fange i Polen i 1941. Etter krigen bosatte han seg i Norge, og uttrykte dyp takknemlighet for den hjelpen han hadde fått av vanlige nordmenn etter at han hadde flyktet fra en tysk fangeleir i 1944. Han minnet også om de 13 000 sovjetiske krigsfangene som  hviler i norsk jord. 

Øvrige appellanter var Bård Nylund på vegne av Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, Johanne Bergkvist og Anna Gustavsen representerte tater/romani, og Per Isdahl holdt appell på vegne av de funksjonshemmede. Les Per Isdahls appell her.

Mennesket har alltid et valg 

Den avrundende talen ble holdt av Ervin Kohn, leder for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Han fokuserte særlig på nødvendigheten av å fortsette å minnes, fortsette å fortelle, fortsette å undervise. Og at mennesker alltid har et valg.  –Vi må velge vei. Vi må velge hvem vi lytter til. Vi må velge om vi vil la oss inspirere eller skremme. Han avsluttet sin tale med Eli Wiesels ord: Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Her kan du lese Ervin Kohns tale.

Ervin Kohn minnet om at mennesket alltid har et valg.

Seremonien ble avsluttet med kantor Eli Zylberman som fremførte el maale rachamim, en  minnebønn over de døde.

Minnemarkeringen ble ledet av Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret. Les hennes innledning til markeringen her.

 

Se opptak fra markeringen her

 

 

Publisert 28. jan. 2016 08:26 - Sist endret 25. okt. 2018 09:44