Stort engasjement på kurs om radikalisering blant ungdom

Hva er skolens bidrag i samfunnets innsats mot voldelig ekstremisme? Dette var tema på kurs for lærere og andre på HL-senteret onsdag 15. april.

Bilde av Therese Sandrup fra Forsvarets forsvarsinstitutt

Therese Sandrup fra Forsvarets forsvarsinstitutt holder innlegg om radikalisering som sosial strategi.

Både lærere og andre meldte seg tidlig til deltakelse på kurset, noe som tyder på at radikalisering og voldelige ekstremisme er et aktuelt tema i mange skoler. Deltakernes erfaringer var ulike, fra de som opplevde en tendens til økt bruk av hakekors blant elevene, til de som hadde elever som åpent støttet terroren i Paris. Kurset ga også innsikt i både radikale jihadisitiske miljøer, høyreekstreme bevegelser og antijihadistiske bevegelser. Mot slutten av dagen diskuterte deltakerne hvordan ulike ekstreme utsagn kan møtes i klasserommet.

Therese Sandrup fra Forsvarets forsvarsinstitutt (FFI) pekte på sosiale faktorer som viktige for rekruttering til ekstreme grupper: ønske om tilhørighet, anerkjennelse og muligheter for livsutfoldelse. Sandrup leder forskningsprosjektet Searching the unknown: discourses and effects of preventing radicalization in Scandinavia (RADISKAN). Prosjektet er et samarbeid mellom FFI, Fafo og Universitetet i Aarhus.

Yousef Assidiq delte fortellinger fra sin egen vei inn i og ut av et radikalt islamistisk miljø i Larvik. Han rørte tilhørene med sterke fortellinger om den betydningen søken etter identitet og mangel på tilhørighet spiller kan spille i radikaliseringsprosesser. Assidiq jobber daglig med forebygging og avradikalisering i den nye organisasjonen Just Unity.

Johannes Due Enstad og Harald Syse fra HL-senteret redegjorde henholdsvis for høyreekstremismen i Europa og den nye antijihadistiske bevegelsen som blant annet Anders Behring Breivik brukte som legitimering for sine terrorhandlinger. Enstad viste at høyreekstrem terror i vest-Europa har gått noe tilbake i den senere tiden, mens situasjonen er en annen i Russland, der antallet høyreekstreme episoder er stabilt høyt.

Solveig Moldrheim fra Rafto-stiftelsen presenterte en totrinnsmodell for håndtering av ekstreme ytringer i klasserommet med utgangspunkt i en analyse av fordommer. En utfordring for læreren er å unngå ekskludering av elever som ytrer seg ekstremt. Første trinn i Moldrheims modell er derfor at læreren finner den positive kimen i elevens utsagn. Andre trinn er å bryte ned generaliseringen og åpne opp for nyansering.

Peder Nustad fra HL-senteret er prosjektleder for Dembra, skolebasert kompetanseutvikling mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Han pekte på Dembras prinsipper om deltakelse og inkludering på den ene siden, kunnskap og kritisk tenkning på den andre som viktige ressurser for skolens tidlige innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Fra politiet deltok Cecilie Stokke, forebyggende koordinator i Asker- og Bærum politidistrikt, med konkrete og praktiske råd. Hun redegjorde også for politiets forebyggende arbeid.

I den avsluttende diskusjonen pekte noen av lærerne på utilstrekkeligheten i enkle modeller for å møte komplekse utfordringer som radikalisering. Dette understreket behovet for å se forebygging som et langsiktig arbeid som ikke løses i løpet av en undervisningsøkt. Et av skolens fortrinn i det forebyggende arbeid er nettopp at de møter elevene dag etter dag, over mange år.

Publisert 16. apr. 2015 19:10 - Sist endret 17. apr. 2015 11:41