HL-senteret med ny befolkningsstudie av holdninger til jøder og andre minoriteter

HL-senteret har fått ansvaret for å gjennomføre oppfølgerundersøkelsen til rapporten «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter», som kom i 2012. – Dette var den første undersøkelsen i sitt slag i Norge, og det er viktig at den nå følges opp, sier Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.

Fra venstre statsråd Solveig Horne, HL-senterets prosjektkoordinator Vibeke Moe og direktør Guri Hjeltnes.

Resultatene fra 2012 viste blant annet at rundt 12 prosent av den norske befolkningen hadde det som ble betegnet som utpregede negative holdninger til jøder. - I europeisk sammenheng plasserte dette Norge på nivå med Storbritannia, Danmark, Sverige og Nederland, forteller professor Christhard Hoffmann som vil være prosjektleder for den nye undersøkelsen, som han også var for den første.

To studier

Nytt for den kommende undersøkelsen er at den vil få en utvidet del om holdninger til andre minoriteter. Det skal også gjennomføres en egen studie av etniske og religiøse minoriteter, først og fremst muslimer og jøder. En kartlegging av holdninger minoriteter har til hverandre vil være et viktig supplement til befolkningsundersøkelsen, og kan kompensere for at minoriteter der er lavt representert. Studien skal også kartlegge erfaringer knyttet til det å være minoritet i Norge, særlig diskrimineringserfaringer. Undersøkelsen blir en pionerstudie og vil skaffe kunnskap der det i dag mangler et helhetlig bilde. Den vil også dra nytte av Vibeke Moes pågående doktorgradsprosjekt ved HL- senteret. Doktorgradsprosjektet har antisemittisme i dagens Norge som tema, og gjennomføres som en kvalitativ intervjustudie. Moe er også koordinator for den nye befolkningsstudien.

Gruppefiendtlighet

Undersøkelsen fra 2012 belyste blant annet graden av sosial distanse befolkningen hadde til andre religiøse og etniske minoriteter. Termen sosial distanse betegner graden av aksept eller avvisning av sosialt samkvem mellom personer som tilhører andre etniske-, religiøse- eller sosiale grupper.

Resultatene viste en stor grad av sosial distanse til enkeltgrupper. Befolkningen var mest negativ til muslimer, rom og somaliere. Samtidig var de respondentene som var mest negative til andre grupper, også mest negative til jøder. -Denne tendensen er også vist i andre europeiske studier, og funnet viser hvordan ulike gruppefiendtlige holdninger kan ha fellestrekk, sier Hoffmann.

Ekstern påvirkning

Et annet sentralt tema i befolkningsundersøkelsen fra 2012 var forholdet mellom holdninger til jøder og holdninger til Israel.  Gjennomføringen av en ny befolkningsundersøkelse gjør det mulig å synliggjøre utviklingstrekk siden 2012. Et interessant spørsmål vil for eksempel være om situasjonen i Midtøsten kan ha påvirket befolkningens holdninger.

 

Den nye undersøkelsen, som skal være klar i slutten av 2017, er bestilt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. – Det er viktig at Norge nå får en slik undersøkelse hvert 5. år, og HL-senteret er stolte av igjen å ha fått oppdraget, sier HL-senterets direktør Guri Hjeltnes.

Publisert 16. okt. 2015 13:27 - Sist endret 25. okt. 2018 09:44