Om fornektelse og forvrengning av Holocaust

Førstkommende uke, fra mandag 12. mai, samles omkring 200 offisielle delegater til plenumsmøte i International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA). Møtet holdes i London, og 31 medlemsland, fem observatørland og seks internasjonale partnere vil være representert. Mange vil kjenne betegnelsen International Task Force, som i 2013 endret navnet til IHRA. For Norge deltar representanter fra Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Falstad-senteret og HL-senteret på møtet.

Bilde av logoen til International Holocaust Remembrance Alliance

Logoen til International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA), utformet av Daniel Liebeskind.

- I forkant av møtet har IHRA anmodet medlemslandene om å sende ut en arbeidsdefinisjon av det som på engelsk kalles Holocaust Denial and Destortion, på norsk benektelse og forvrengning av Holocaust, forteller direktør Guri Hjeltnes ved HL-senteret. - Samarbeidet med medlemslandene i IHRA er viktig, og det er naturlig at også Norge følger opp.

Bakgrunnen er at det internasjonale samfunnet  i fellesskap har tatt avstand fra benektelse av Holocaust – folkemordet på jødene under annen verdenskrig. Gjennom FNs resolusjon fra 2005 om markering av minnet om Holocaust tok medlemslandene enstemmig avstand fra enhver form for benektelse av Holocaust som historisk realitet. Noen land har nedlagt forbud mot å spre falsk informasjon som benekter Holocaust eller fordreier fakta knyttet til folkemordet.

Likevel finnes det mange eksempler på forsøk på å benekte at Holocaust fant sted. De som benekter folkemordet, hevder gjerne at Nazi-Tyskland ikke hadde noen plan om å utrydde jødene. Holocaust­benektere bruker ikke selv uttrykket ”benektelse”, i stedet brukes gjerne uttrykket ”revisjonisme”.

International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) – en sammenslutning av land som arbeider for undervisning og forskning om Holocaust, og for å vedlikeholde og utvikle minnesmerker om folkemordet – mener at benektelse og fordreining av Holocaust må motarbeides og fordømmes både nasjonalt og internasjonalt. IHRA har derfor tatt i bruk en (ikke juridisk bindende) arbeidsdefinisjon, som også skal være et arbeidsverktøy for å fremme opplysning og kunnskap.

Kunnskap om Holocaust bidrar til å hindre fortielse. Kunnskap forebygger også at historien kan bli forvrengt av folk som utnytter at andre ikke vet. Opplysningsarbeid om Holocaust og andre folkemord, inkludert opplysning og arbeid med denne definisjonen, skal i siste instans bidra til å forhindre at noe liknende kan skje igjen.

Her følger teksten i definisjonen, slik den er vedtatt av International Holocaust Remembrance Alliance:

Benektelse og forvrengning av Holocaust: en arbeidsdefinisjon

Benektelse av Holocaust innebærer å fornekte historiske realiteter og omfanget av jødeutryddelsene, kjent som Holocaust eller Shoah, som nazistene og deres medskyldige under andre verdenskrig sto ansvarlige for. Holocaust-benektelse gjelder alle forsøk på å hevde at Holocaust ikke fant sted.

Benektelse av Holocaust kan uttrykkes ved at noen offentlig, i debatt eller propaganda, benekter eller setter spørsmålstegn ved bruken av viktige tilintetgjørelsesmetoder (f.eks. gasskamre, massehenrettelser, utsulting og tortur), eller at hensikten var å utrydde det jødiske folk.

Benektelse av Holocaust er i sine ulike former uttrykk for antisemittisme. Å benekte folkemordet på jødene er et forsøk på å frikjenne nasjonalsosialismen og antisemittismen for skyld eller ansvar for folkemordet. Varianter av Holocaust-benektelse er også beskyldninger om at jødene overdrev, eller fant på, Shoah for å oppnå politiske eller økonomiske fordeler, som om Shoah i seg selv var et resultat av en sammensvergelse regissert av jødene. Målet med dette er å plassere skylden på jødene og gjøre antisemittismen legitim igjen.

Hensikten med å benekte Holocaust er ofte å rehabilitere åpen antisemittisme og fremme politiske ideologier og samfunnsforhold som vil kunne berede grunnen nettopp for den typen hendelser som benektes.

Forvrengning av Holocaust innebærer blant annet:

  1. Bevisste forsøk på å unnskylde eller bagatellisere betydningen av Holocaust eller viktige deler av den, inklusive medløpere og allierte av Nazi-Tyskland;
  2. Grov bagatellisering av antall ofre for Holocaust i strid med pålitelige kilder;
  3. Forsøk på å klandre jødene for å ha forårsaket sitt eget folkemord;
  4. Uttalelser som fremstiller Holocaust som en positiv historisk hendelse. Slike uttalelser er ikke Holocaust-benektelse, men er nær beslektet som en radikal form for antisemittisme. Uttalelsene kan antyde at Holocaust ikke gikk langt nok i å oppfylle målet med «den endelige løsningen på jødeproblemet»;
  5. Forsøk på å tildekke hvem som hadde ansvaret for å opprette konsentrasjons- og utryddelsesleirer, som ble planlagt og drevet av Nazi-Tyskland, ved å legge skylden på andre nasjoner eller etniske grupper.

Bakgrunn om Holocaust-benektelse

Les mer om Holocaust-benektelse på våre hjemmesider.

Publisert 8. mai 2014 19:41 - Sist endret 9. mai 2014 12:40