Minneord om Jo Benkow

I HL-senterets Holocaust-utstilling på Bygdøy er en av søylene som forteller om enkeltskjebner viet Jo Benkow og hans familie. Her stopper skoleelever og alle andre gjerne opp og leser om hans familieskjebne under krigen, om tapet, urettferdigheten som rammet denne familien. Ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter sørger vi, samtidig som vi gleder oss over alt Jo Benkow har betydd. Våre tanker går både tilbake til opprettelsen av HL-senteret og fremover i tid, helt til nylig – vi har mye å takke for.

Da HL-senteret ble etablert og utbygget fra 2001/2002 dannet det seg et nettverk rundt senteret av mennesker som interesserte seg for stedet og hadde noe vesentlig å gi. Sentralt plassert i dette nettverk var Jo Benkow. Han hadde en viktig politisk karriere bak seg, som mangeårig stortingspresident. Benkow brakte med seg en autoritet senteret trengte, samt en vidgjeten stil og tyngde. For en fersk institusjon gjorde det godt å ha en person med denne bakgrunnen med seg på laget.

Jo Benkow bidro på HL-senteret ved å holde en rekke foredrag over en tiårsperiode, samtidig som han deltok på inspirerende vis i mange sosiale sammenhenger. Han inngikk i samtaler på senteret med fordomsfrihet og storsinn og klart moralsk ståsted.

Fra 2005 var Jo Benkow leder for HL-senterets finansieringskomité. Senteret nøt godt av hans store kontaktnett og posisjon. I årene 2005-2008 bidro han sterkt til at HL-senteret fikk sponsormidler fra Sparebankstiftelsen, Statoil og Wilhemsen-brødrene.  Midlene fikk stor betydning for arbeidet med utstillingen, utviklingen av undervisningsavdelingen og opparbeidelsen av parkanlegget mm. Når Jo Benkow banket på dører var svaret som oftest positivt.

Fra 2004 var Jo Benkow og senterets første direktør Odd-Bjørn Fure medlemmer av styret for Fondet for jødiske institusjoner i utlandet – førstnevnte representerte Stortinget, sistnevnte Regjeringen.  Reiser til og opphold i New York, Paris og Jerusalem, foruten møter i Oslo ga mulighet til tett og berikende kontakt som kom HL-senteret til del.

Jo Benkow brant for senteret og dets mandat: Å formidle kunnskap om Holocaust for å forsøke å forhindre at tilsvarende forbrytelser skulle kunne skje igjen – og å formidle respekt for andre minoriteter generelt.

Vi som er på senteret i dag har alle hver våre minner. En i vår undervisningsavdeling bruker ofte Jo Benkows ord når hun viser rundt i minnerommet i Holocaustutstillingen. Benkow sa en gang at han både var så trist og så glad for å se sin mors navn på veggen. Trist, fordi han savnet henne sårt. Og glad, for nå visste han at hun ikke var glemt.

Det oppsummerer godt hva mange føler om det rommet, og poengterer tydelig rommets dobbelthet - som sted for undervisning for alle våre skoleelever og som minne for ettertiden.

Jo Benkows siste offentlige opptreden var den viktige og personlige talen han holdt på Den internasjonale Holocaust-dagen 17. januar 2012 – det samme året statsminister Stoltenberg kom med sin unnskyldning.

Også i sitt siste leveår kom Jo Benkow til arrangementer på senteret – som regel sammen med sin kone Annelise Høegh, leder i HL-senterets styre.

Det var alltid ekstra stas når han var til stede – så mange ønsket å ta del i hans kloke tanker, og han hadde slik en vennlig og verdig ro som gjorde dypt inntrykk.  Jo Benkow var en sann venn av HL-senteret. Han vil bli dypt savnet – og husket med stor respekt og glede.

Direktør Guri Hjeltnes

 

Jo Benkows tale ved minnemarkeringen på Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar 2012

Publisert 24. mai 2013 13:01 - Sist endret 26. okt. 2018 17:53