Grete Faremo på Den internasjonale Holocaustdagen 2013: Vi må skape brorskap!

«Krigens redsler er ufattelege. Eg og millionar andre har fått røyne dette på vår eigen kropp. Likevel gav krigen også mange prov på at det er mogeleg å byggje bruer, mellom enkeltpersonar og mellom ulike samfunnslag og nasjonar. Det er desse erfaringane som gjev meg håp og tru på at det er mogeleg å skape brorskap og fred i verda.» Grete Faremo siterte sin far, Osmund Faremo – som satt i konsentrasjonsleir under krigen - i hovedtalen ved Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar.

Arbeidet med å «skape brorskap»  pågår ennå. Det vil aldri ta slutt. Men det krever en innsats fra hver og én av oss. Skal vi klare å bygge bruer, krever det en vilje til å forstå De andre, sa Grete Faremo. Hun viste også til beklagelsen i fjor høst fra politidirektør Odd Reidar Humlegård på vegne av norsk politi for deres rolle i deportasjonene. Det var en klok beklagelse som jeg helhjertet slutter opp om, sa Faremo, og siterte forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund sa: «Det er aldri for sent å gjøre en riktig ting.»

Et par hundre mennesker trosset det kalde sneværet for å delta i den årlige markeringen av Den internasjonale Holocaustdagen 27. januar ved Minnesmerket over deporterte norske jøder på Akershuskaia i Oslo – like ved stedet der skipet Donau la fra kai 26. november 1942. Styreleder ved HL-senteret, Annelise Høegh, minnet om det som skjedde for nøyaktig 70 år siden om en knapp måned – 25. februar 1943. Da gikk skipet Gotenland fra Filipstadkaia med 158 norske jøder om bord til Auschwitz der så å si alle ble drept. I underkant av 800 norske jøder ble til sammen deportert til Auschwitz .Bare 34 av dem kom tilbake etter krigen.

Jødiske barn tente fakler og leste dikt til minne om alle barna som døde under Holocaust. Tre appeller fra representanter for grupper som var ofre for nazistenes grusomheter fulgte deretter: Politiske fangers forening ved Bernt H. Lund, mennesker med psykiske lidelser ved professor i psykiatri, Helge Waal og forstander i Det mosaiske Trossamfund i Trondheim, Rita Abrahamsen.Det ble en gripende avslutning på minnemarkeringen da overlevende fra Auschwitz, Herman Kahan, leste bønnen for de døde, Kaddish – på arameisk.

Grete Faremos tale

Rita Abrahamsens tale

Helge Waals tale

Del to av programmet, ledet av direktør Guri Hjeltnes, fant som vanlig sted i Fanehallen på Akershus festning. Etter en varmende suppe og sosialt samvær, holdt historiker Mats Tangestuen ved Jødisk Museum i Oslo et interessant og bevegende innlegg der han tok utgangspunkt i en liten jødisk Tromsø-familie bestående av mor, far og et lite barn. Han beskrev hvordan de før krigen levde et godt og trygt liv inntil de ble arrestert, fratatt alle sine eiendeler og til slutt sendt Tyskland der hele familien ble tilintetgjort.

Forfatter Jan Erik Vold fortalte og leste dikt av Gunvor Hofmo og Ruth Maier – to skjebner som stadig rører og berører oss.  - I løpet av våren vil mange rundt om i landet kunne se en Riksteater-forestilling om disse to kvinnene – i samarbeid med HL-senteret, som på hvert spillested vil holde foredrag før teaterstykket vises. 

Error: resource not found: /aktuelt/2013/27-januar

Publisert 29. jan. 2013 10:34 - Sist endret 25. okt. 2018 09:44