– Få hadde så lang fartstid i ydmykelse og fornedrelse

Digitalt døgnåpent på HL-senteret: I slutten av april gjestet Nina Grünfeld HL-senteret og snakket om den nye boken sin, Frida – min ukjente farmors krig. Her finner du opptaket av arrangementet.

Hun har mange offentlige roller, Nina Frederikke Grünfeld: filmskaper i filmselskapet Gründer film, foredragsholder på skoler og andre institusjoner Norge rundt, smykkedesigner i det veldedige prosjektet Coexista, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet, datteren til sosialmedisineren og psykiateren Berthold Grünfeld og forfatter.

Sirkelen er sluttet, eller?

I videoen under holder hun et miniforedrag om arbeidet med den nyeste boken sin, Frida – min ukjente farmors krig, som kom ut den uken i mars da verden ble litt annerledes. Lanseringen ble avblåst og likevel har boken ligget på bestselgerlista siden den kom.

Boken er en oppfølger til dokumentarfilmtrilogien Grünfeld: Ukjent opphav fra 2005, Den døende doktoren fra 2008 og Ninas barn fra 2015. Sistnevnte forteller historien om det Jødiske barnehjemmet i Oslo, der Berthold «Berti» Grünfeld bodde etter at han kom til Norge med Nansenpass fra daværende Tsjekkoslovakia i 1939.

Sosialhistorien man sjelden leser om

Direktør Guri Hjeltnes her ved HL-senteret skriver dette i sin melding av Frida:

Hun var alltid i politiets søkelys, jaget i by etter by, prostituert i 15 år. Hun ble drept og forsvant. Nå er Frida Grünfeld løftet fram for all ettertid, i en bok som forteller europeisk historie av sjeldent merke. Her skildres nazismens fremvekst, Holocaust nedenfra, og innenfra, og direkte  så leseren nesten mister pusten. Ikke minst har Nina Grünfeld gravd fram sosialhistorie man sjelden leser om.

Få hadde så lang fartstid i ydmykelse og fornedrelse som Frida, skriver Nina Grünfeld selv. Hun var bedre rustet til motgangen som skulle komme enn de fleste.

Hva er håp? Hva er chutzpa?

Fortellingen hennes er et knyttneveslag på flere nivå, i alle fall for de av oss som ikke er har dypdykket i krigslitteratur over flere år. Samtidig er den er veldig vakkert, tidvis poetisk, skrevet. Sår, ulidelig spennende og kompromissløst, men respektfullt ærlig.

Fortellerposisjonen står ikke på stedet hvil, det er også interessant. Grünfeld vever Frida og Bertholds hverdagsliv og menneskelighet sømløst inn i den store fortellingen om mellomkrigstiden og 2. verdenskrig i Sentral-Europa og videre inn i sin egen streben etter nye spor om farmoren.

Boken stiller mange filosofiske spørsmål: Hva er en familie? Hva er historie og historieskriving? Hva er håp? Hva er chutzpa?

Mange mennesker forsvinner ut av historien uten å etterlate seg så mye som et støvkorn, sier en forsker Grünfeld snakket med underveis i prosjektet. Men ikke Frida Grünfeld.
 

Av Monica Bjermeland
Publisert 28. apr. 2020 10:02 - Sist endret 28. apr. 2020 11:52