– Enkelte historiefaglige verk løfter seg lang utover emnet de tar for seg. De skaper refleksjoner og gir oss innsikter som gjør dem gode «å tenke med», også i helt andre sammenhenger enn bøkene behandler. Et slikt verk, som har inspirert meg gjennom hele min forskerkarriere, er Norman Cohns «Europas indre demoner», første gang utgitt i 1977, sier Terje Emberland, forsker ved HL-senteret.
Endelig! Våren 2022 har vært full av liv på HL-senteret. Etter å ha vært helt eller delvis stengt for publikum siden mars 2020 har vi hatt fullt hus fra morgen til kveld.
Med "ærbødig oppdrag fra Hans Majestet Kongen" overrakte kansellisjef Mette Tverli utnevnelsen «Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden" til Guri Hjeltnes mandag 27. juni. Hun mottok utmerkelsen for fremme av kunnskap om krigshistorien.
Ideen om jøder som en ensartet gruppe er sterk. Et nytt forskningsprosjekt i regi av HL-senteret viser hvor mangefasettert jødisk liv og identitet er i Norge.
Hvordan arbeide med rasisme? Hva er erfaringene med en utstilling om hverdagsrasisme?
Nasjonaldagen i Norge har lange tradisjoner. Opprinnelsen er selvfølgelig 1814 - Grunnlovens tilblivelse. Men rett skal være rett: Egentlig var jo Grunnloven ferdig skrevet og vedtatt allerede den 16. mai. Den ble renskrevet 17. mai og høytidelig undertegnet av samtlige eidsvollsmenn (de var selvsagt bare menn) den 18. mai 1814.
Søndag 8. mai, frigjøringsdagen, vil det være et fyldig program på HL-senteret for barn og voksne, med opplesing og samtaler, ekstra omvisninger i utstillingene og uteservering i hagen.
HL-senteret har jevnlig besøk av forskere som ønsker å grave i våre arkiver på jakt etter interessante opplysninger de kan bruke i sitt arbeid. Den siste nå er Anna-Leena Perämäki fra universitetet i Turku (Åbo).
I 1943 ga Heinrich Himmler, SS-leder og artkitekt bak folkemordet på jødene, ordre om at den jødiske ghettoen i Warszawa skulle utslettes. De fleste ghettoboerne var da allerede sendt til dødsleirer, men de gjenværende polske jødene tok opp kampen mot den tyske overmakten og kjempet til siste mann. Oppstanden markeres 19. april hvert år.
Russland anklages for folkemord i Ukraina. Samtidig forsøker president Putin å legitimere invasjonen med påstanden om at ukrainerne har begått folkemord. Helt fra forhandlingene om folkemordkonvensjonen startet, er begrepet brukt i et politisk spill. Uttrykket folkemord har voldsom moralsk kraft, men konvensjonen har gitt få konkrete konsekvenser.
Leserne av London-regjeringens organ, Norsk Tidend, fikk informasjon om hva som skjedde med jødene under krigen. De fleste sentrale hendelsene ble skildret.
Vil du bidra på en konferanse om Holocaust i Skandinavia? Meld gjerne din interesse.
Forfølgelsen og folkemordet på jesidiene var 21. februar tema i NRK Radios program Kompass.
Tirsdag 22. februar fikk HL-senteret besøk av «vår» statsråd, nemlig kunnskapsminister Tonje Brenna.
HL-senteret tok imot en engasjert og interessert Utenriksminister 14. februar. Anniken Huitfeld ønsket å se både den historiske utstillingen og samtidsutstillingen om hverdagsrasisme. Som historiker ønsket ministeren også en omvisning i bunkeren.
HL-senterets første direktør Odd-Bjørn Fure fyller 80 år. Han nedla en kjempeinnsats for å etablere HL-senteret i det norske samfunnet.
Sofienberg skole på Grünerløkka i Oslo mottok tirsdag 1. februar Benjaminprisen for sitt arbeid mot rasisme og diskriminering. Kunnskapsminister Tonje Brenna overrakte prisen. Brenna, som er Utøya-overlevende og som gikk på samme skole som Benjamin Hermansen, uttrykte en svært personlig takk til elevene ved Sofienberg skole for innsatsen de gjør for et bedre samfunn.
– Antirasisme må gjennomsyre alt vi gjør og alt vi er, sa kunnskapsministeren i sin tale.
HL-senterets forsker Vibeke Moe disputerer 11. februar.
For første gang er muslimer i Norge dybdeintervjuet om jøder og jødedom. Basert på 32 kvalitative intervjuer har Vibeke Moe i sitt doktorgradsarbeid analysert fortellinger om jøder blant muslimer i Norge. Resultatet er et nyansert bilde.
– Dana Odinsen Golan (paneldeltaker)
Til årets Holocaustdag inviterte undervisningsavdelingen ved HL-senteret fire unge jødiske nordmenn til en panelsamtale om deres forhold til Holocaust i storsalen på Villa Grande.
De talte til både hjerter og forstand, alle som deltok fra scenen da HL-senteret arrangerte årets seremoni i anledning Den internasjonale Holocaustdagen, 27. januar 2022.
Kunnskapsminister Tonje Brenna overrekker Benjaminprisen til Sofienberg skole tirsdag 1. februar under en tilstelning i skolens gymnastikksal.
Mona Gjessing i Kulturavisen har skrevet en svært positiv anmeldelse av Camille Norments lydinstallasjon på HL-senteret. Gjessing skriver blant annet at Norment har skapt et virkningsfullt verk i det historisk ladete bygget Villa Grande, og kaller installasjonen gripende. Les anmeldelsen (ekstern lenke).
Kjære venner av HL-senteret
Også i 2022 planlegger vi et bredt program i HL-senterets regi, selv om smittevernrestriksjoner kan innebære at noen av programpostene må gjennomføres digitalt.
Det første store arrangementet er Den internasjonale Holocaust-dagen 27. januar, der HL-senteret har ansvar for den nasjonale markeringen i hovedstaden. Samtidig foregår det en rekke lokale arrangementer rundt omkring i landet.
I perioden 26-30. desember holder HL-senteret åpent fra 10-16.
Kjære venner av HL-senteret
Vi takker dere alle for samarbeid og deltakelse i et år som, tross pandemien, har vært både begivenhetsrikt og spennende for HL-senteret. Året 2021 er også et jubileumsår - det er 20 år siden senteret ble etablert.