De var begavede kunstnere, men fikk sine livstråder revet over. Gjennom utstillingen «Avbrutte liv» kan du møte 15 kunstnere fra hele Europa som ble myrdet under Holocaust.
Ytringsfriheten skal sikre informasjonsflyt, opplyste debatter, demokrati og delt forståelse i et samfunn. Men for mye informasjon kan gi motsatt effekt, sa Gavan Titley, professor i medievitenskap ved Maynooth University i Irland.
Årskonferansen til The Federation of International Human Rights Museums (FIHRM) for 2022 er lagt til Norge og organisert av Demokratinettverket. Onsdag 21. September var HL-senteret vertskap for arrangementet.
Det er ikke lenger veldig kontroversielt å si at det finnes rasisme i Norge. Mange påsto tidligere at begrepet var irrelevant og fenomenet nærmest ikke-eksisterende i vårt land. Nå er rasisme et tema i alt fra lørdagsunderholdning til partiprogrammer, utstillinger og debatter.
Forsker Cora Alexa Døving på HL-senteret skriver om fenomenet, forskningen og erfaringene i den nye boken "Rasisme".
Etter lang tids pandemiavbrudd kan vi endelig igjen invitere til en rekke interessante forelesninger på Litteraturhuset i Oslo. Den britiske historikeren og forfatteren Antony Beevor er blant høydepunktene.
Etter et par år med pandemirestriksjoner hvor en rekke konferanser og workshops er blitt utsatt, er HL-senteret nærmere en normal tilværelse igjen. Vi er glade for å kunne arrangere ikke mindre enn fire konferanser i september.
I august har HL-senteret hatt besøk av et slovakisk film-team med et viktig oppdrag. Med direktør Guri Hjeltnes og historiker og rådgiver Maria Schwaller Rosvoll som intervjuere, har de gjort lange videoopptak som skal inngå i et større tidsvitneprosjekt administrert av Post Bellum (Etter krigen).
En stol på minnesmerket over de deporterte jødene fra Norge, som står ved Akershuskaia, ble forrige uke tagget med spray og et slagord mot cruisetrafikken. HL-senterets direktør Guri Hjeltnes kalte ugjerningen vandalisme, mange medier fulgte opp, og politiet opprettet sak. Kunst i offentlig rom, KORO, som har forvaltningsansvaret for kunstverket fikk raskt fjernet taggingen sist mandag
HL-senteret deltar på Arendalsuka 2022 med tre egne arrangementer og ett fellesarrangement med de andre Freds- og menneskerettighetssentrene.
– Enkelte historiefaglige verk løfter seg lang utover emnet de tar for seg. De skaper refleksjoner og gir oss innsikter som gjør dem gode «å tenke med», også i helt andre sammenhenger enn bøkene behandler. Et slikt verk, som har inspirert meg gjennom hele min forskerkarriere, er Norman Cohns «Europas indre demoner», første gang utgitt i 1977, sier Terje Emberland, forsker ved HL-senteret.
Endelig! Våren 2022 har vært full av liv på HL-senteret. Etter å ha vært helt eller delvis stengt for publikum siden mars 2020 har vi hatt fullt hus fra morgen til kveld.
Med "ærbødig oppdrag fra Hans Majestet Kongen" overrakte kansellisjef Mette Tverli utnevnelsen «Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden" til Guri Hjeltnes mandag 27. juni. Hun mottok utmerkelsen for fremme av kunnskap om krigshistorien.
Ideen om jøder som en ensartet gruppe er sterk. Et nytt forskningsprosjekt i regi av HL-senteret viser hvor mangefasettert jødisk liv og identitet er i Norge.
Hvordan arbeide med rasisme? Hva er erfaringene med en utstilling om hverdagsrasisme?
Nasjonaldagen i Norge har lange tradisjoner. Opprinnelsen er selvfølgelig 1814 - Grunnlovens tilblivelse. Men rett skal være rett: Egentlig var jo Grunnloven ferdig skrevet og vedtatt allerede den 16. mai. Den ble renskrevet 17. mai og høytidelig undertegnet av samtlige eidsvollsmenn (de var selvsagt bare menn) den 18. mai 1814.
Søndag 8. mai, frigjøringsdagen, vil det være et fyldig program på HL-senteret for barn og voksne, med opplesing og samtaler, ekstra omvisninger i utstillingene og uteservering i hagen.
HL-senteret har jevnlig besøk av forskere som ønsker å grave i våre arkiver på jakt etter interessante opplysninger de kan bruke i sitt arbeid. Den siste nå er Anna-Leena Perämäki fra universitetet i Turku (Åbo).
I 1943 ga Heinrich Himmler, SS-leder og artkitekt bak folkemordet på jødene, ordre om at den jødiske ghettoen i Warszawa skulle utslettes. De fleste ghettoboerne var da allerede sendt til dødsleirer, men de gjenværende polske jødene tok opp kampen mot den tyske overmakten og kjempet til siste mann. Oppstanden markeres 19. april hvert år.
Russland anklages for folkemord i Ukraina. Samtidig forsøker president Putin å legitimere invasjonen med påstanden om at ukrainerne har begått folkemord. Helt fra forhandlingene om folkemordkonvensjonen startet, er begrepet brukt i et politisk spill. Uttrykket folkemord har voldsom moralsk kraft, men konvensjonen har gitt få konkrete konsekvenser.
Leserne av London-regjeringens organ, Norsk Tidend, fikk informasjon om hva som skjedde med jødene under krigen. De fleste sentrale hendelsene ble skildret.
Vil du bidra på en konferanse om Holocaust i Skandinavia? Meld gjerne din interesse.
Forfølgelsen og folkemordet på jesidiene var 21. februar tema i NRK Radios program Kompass.
Tirsdag 22. februar fikk HL-senteret besøk av «vår» statsråd, nemlig kunnskapsminister Tonje Brenna.
HL-senteret tok imot en engasjert og interessert Utenriksminister 14. februar. Anniken Huitfeld ønsket å se både den historiske utstillingen og samtidsutstillingen om hverdagsrasisme. Som historiker ønsket ministeren også en omvisning i bunkeren.
HL-senterets første direktør Odd-Bjørn Fure fyller 80 år. Han nedla en kjempeinnsats for å etablere HL-senteret i det norske samfunnet.