Hverken svartmaling eller skjønnmaling: Negative holdninger til muslimer må bekjempes

HL-senterets undersøkelse viser tydelig at Norge har et problem med utbredte negative holdninger til muslimer.

I sin kommentar «Med svartmaling skal hat bekjempes?» (24. august) kritiserer Kjetil Rolness den offentlige reaksjonen på moskéangrepet i Bærum og karakteriserer den som villedet. Den tar angivelig utgangspunkt i et feilaktig bilde av utbredte muslimfiendtlige holdninger i Norge.

I denne sammenhengen viser han blant annet til HL-senterets rapport «Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017» og reagerer på resultatene som viser at 34 prosent av den norske befolkningen har utpregede fordommer mot muslimer.

I Rolness’ øyne er tallet så høyt fordi forskerne bak undersøkelsen ut fra et bestemt ideologisk verdensbilde har klassifisert kritikk av islam og muslimer som «fordommer» og ensidig vektlagt de negative funnene («svartmaling»).

Denne fremstillingen av HL-senterets rapport er en karikatur og vitner om overfladisk og selektiv lesning.

Utbredte negative holdninger betyr imidlertid ikke nødvendigvis stor fare for negative handlinger. Hos de fleste er det lang vei fra fordommer til handling. Likevel viser undersøkelsen at negative holdninger henger tydelig sammen med tilbøyelighet til å forsvare vold mot muslimer.

Et klart flertall i befolkningsutvalget (72 prosent) avviste at trakassering og vold mot muslimer kan forsvares på bakgrunn av nylige terrorangrep, mens 10 prosent støttet påstanden. Blant dem som scoret høyt på muslimfiendtlighet, var imidlertid støtten betydelig høyere (opptil 29 prosent).

Det finnes altså en direkte relasjon mellom holdninger og legitimering av vold mot muslimer. Også her kan det differensieres: Selv blant dem som scoret høyt på muslimfiendtlighet, avviste et flertall påstanden om at vold kan forsvares, og legitimering av vold betyr ikke bruk av vold. Likevel mener vi at disse funnene gir grunn til bekymring og ikke kan avfeies som «svartmaling».

Les hele debattinnlegget i Aftenposten.

Av Christhard Hoffmann og Vibeke Moe
Publisert 4. mars 2020 13:53 - Sist endret 4. mars 2020 13:53