Arrangementer - Side 3

Utstillingen skal formidle sentral 1900-tallshistorie både til ungdom og et bredere publikum, og knytter an til viktige debatter i samtiden, bl.a. utfordringer for demokratiet og fremvekst av fremmedhat og nynazisme.

Familieforestilling i anledning Henrik Wergelands 210-årsdag. Gjennom dans, dialog, dikt og drama, sang og spill presenterer barn tekster om frihet og toleranse.

Dikteren Alf Larsen etterlot seg et manuskript der han står frem som norsk litteraturs største antisemitt. “Jødeproblemet” ble skrevet etter andre verdenskrig og avslører et glødende jødehat. Idéhistoriker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo Jan-Erik Ebbestad Hansen forteller om dette ukjente kapitlet i jødehatets norske historie.

SAMTALE MELLOM SKUESPILLERNE I TEATERSTYKKET "UTAFOR"

Forestillingen "Utafor" som nå går på Det norske teatret, får strålende kritikker. All oppmerksomhet omkring vold og ekstremisme spesielt i Oslo-skolene gjør dette stykket ekstra aktuelt. Regissør og manusforfatter Svein Tindberg og de fire hovedrolleinnehaverne  Faten Mahdi Al-Hussaini,  Yousef Bartho Al-Nahi Tor Itai Keilen og Siri Marie Seim Sønstelie vil samtale omkring temaer som: Hvordan starter en radikaliseringsprosess? Begynner det allerede i skolegården? Kan løsningen være så enkel at vi rett og slett må lære å se hverandre.

Samtalen ledes av Britt Strandlie-Thoresen.

Du kan følge samtalen direkte her:

1968 er symbolåret for et generasjonsopprør, et opprør mot en samfunnsorden og -moral som de unge opplevde som hierarkisk, statisk og kvelende. 1968 symboliserer også et feministisk opprør. En ung generasjon kvinner ville ikke bli underordnet menn, de ville ha like muligheter på alle samfunnsarenaer.  

Se samtalen i opptak her:

Cynthia Miller-Idriss, førsteamanuensis ved American University, Washington D.C. er forfatter av boken The Extreme gone mainstream.

Ensemble ledet av Geir Inge Lotsberg spiller Duo for fiolin og bratsj, G-dur KV. 423 og Divertimento D-dur KV.334

Pris: kr. 250,- Studenter/barn: kr. 150,-

Hva skjedde under etterkrigsgenerasjonens oppgjør med nazismen i Tyskland? Hva skjedde i Europa for øvrig, og i Norge? Førsteamanuensis Anette Homlong Storeide ved NTNU/Falstadsenteret og professor emeritus Hans Fredrik Dahl ved Universitet i Oslo i samtale om generasjonskonflikter og historiske temaer rundt 1968.

Se foredraget i opptak her:

Reza Zia-Ebrahimis foredrag bygger på ny komparativ forskning om antisemittisme og islamofobi. Hans forskning tyder på at konspirasjonsteorier av typen "jøder styrer verden", og deres islamofobiske ekvivalent "islamiseringen av Europa", bidrar til å fremme rasialisering. Dette er et trekk ved konspirasjonsteorier som har blitt lite belyst i litteraturen.

Filmskaper Elsa Kvamme innleder om denne kritikerroste franske filmen fra 2016, som er lagt til årene rett etter 1. verdenskrig, og som handler om en ung tysk kvinne som mister sin forlovede i krigen. Etter filmen blir det samtale mellom professor i psykiatri Sverre Varvin og psykolog Per Johan Isdahl om traumeerfaringer etter 1. verdenskrig.

Sumaya Jirde Ali er en av dem som har fortsatt å snakke høyt og tydelig til tross for trusler og trakassering. I denne samtalen med seniorforsker Alexa Døving fra HL-senteret vil Sumaya Jirde Ali fortelle om sine erfaringer som ung kvinne, poet, minoritet, svart, muslim og samfunnsdebattant. Og hun snakker om sine meninger, og om hva som faktisk står på spill i det norske samfunnet.

Du kan også følge foredraget direkte her, eller se det i opptak.

Velkomment til Villa Grande! I tillegg til omvisninger i huset og utstillinger gjennom hele dagen, har vi også interessante foredrag og samtaler. Og konsert kl. 12.00 i kafeen med jazzorkesteret "Svarte svingende", med humoristiske tekster på norsk.  

Viktigheten av at elever lærer om Holocaust og andre folkemord begrunnes ofte med at kunnskap om grusomhetene vil føre til oppslutning om menneskerettigheter og dermed forhindre at det skjer igjen. Men økt fokus på Holocaust og andre folkemord gjennom forskning og undervisning har ikke hindret folkemord i nyere tid. Hva er årsaken til dette?

I august 1944 sendte sjefen for de norske politistyrkene i Sverige ut et rundskriv til sjefene i de over 15 politisoldatleirene rundt om i landet. I rundskrivet ble de respektive lederne bedt om å påse at jødiske soldater ikke ble sjikanert.

Fra 1942 og til freden kom i 1945 ble Betzy Rosenberg skjult inni veggen i en hytte på Byneset i Trondheim. Betzy var taus om sin historie helt frem til hun døde i 2004. Nå blir hennes dramatiske og lite kjente historie fortalt av journalist og forfatter Lena Lindahl i dokumentarromanen Jenta i veggen.

Einar Steen-Nøkleberg på klaver fremfører Bachs Fransk Ouvertyre (Partita) BWF 831, Griegs Slåtter Op. 72, og Bachs Variasjon nr.25 fra "Goldbergvariasjonene" BWV 988.

Otto Ruge ble utnevnt til øverste militære sjef to dager etter det tyske angrepet 9. april. På det politiske og strategiske plan spilte Ruge en avgjørende rolle i at Norge valgte krigen, og han bidro avgjørende til at landet fikk en plass i den store krigsalliansen resten av krigen.

Den enorme strømmen av flyktninger fra Myanmar til Bangladesh har blitt omtalt som etnisk rensing, og noen har brukt begrepet folkemord. Men i Myanmar er det stor støtte til militærets aksjon mot Rohingyaene.

Det er 75 år siden de store deportasjonene av jøder fra Norge. Hvordan så London-regjeringen på de dramatiske arrestasjonene og deportasjonene i 1942 og 1943? Hva visste de allierte, hva forsto man, hva gjorde utenriksminister og regjeringen Nygaardsvold? Kom og hør Guri Hjeltnes, historiker, forfatter og HL-senterets direktør.

På dagen 80 år etter at Østerrike ble innlemmet i det nazistiske Tyskland åpner en utstilling på HL-senteret om Ruth Maier, den østerrikske jenta som flyktet til Norge i 1939 og endte sitt liv i Auschwitz tre år senere.

Foredraget er utsatt til høsten. Informasjon om ny dato offentliggjøres så snart det er klart.

Hvordan påvirker sosiale medier demokratiet vårt? Står ytringsfriheten styrket etter 14 år med Facebook? Kjersti Løken Stavrum, tidligere journalist, redaktør og generalsekretær i Norsk Presseforbund, ser i dette foredraget på noen av utfordringene, men også mulighetene, de sosiale mediene skaper.

Med Tor Johan Bøen på fiolin, Benedicte Royer på bratsj, Aurelienne Bauer på cello og Lorène de Ratuld på klaver. Det blir også stykker fremført av en klaverkvartett med Eugène Ysaÿe, Joseph Jongen og Guillaume Lekeu.