Invasjon og frigjøring: 9. april og 8. mai som minnedager

Friheten, det nasjonale fellesskapet, feiringen og flagget har siden 1945 vært nærmest selvsagte størrelser i frigjøringsdagenes vokabular. Men ordene som ble brukt hver gang andre verdenskrig skulle minnes, har også sin egen historie.

Syv unge jenter går i tog med et norsk flagg

Syv jenter i en barnebursdag går i tog med et norsk flagg 7. mai 1945. Foto: Forsvarsmuseet/ Kristian Bull

Gjennom noen relativt faste vendinger – om fred og frihet, folk og nasjon, beredskap og forsvar – har okkupasjonen av Norge blitt brukt til å skape et nasjonalt fellesskap og gi sammenheng og mening til politiske valg. Viktige byggesteiner for senere årsdager og jubileer ble lagt på plass i de første etterkrigsårene. Ved utgangen av 1940-tallet var det bred enighet om at 9. april handlet om internasjonal sikkerhetspolitikk og større variasjon i hvordan frigjøringsdagen ble forstått og mobilisert.

Synne Corell har studert det offentlige minnet om andre verdenskrig som del av det store forskningsprosjektet In a World of Total War: Norway 1939-1945, ledet av professor Tom Kristiansen. Corell vil innlede om 9. april og 8. mai som merkedager gjennom etterkrigstiden, fulgt av en samtale mellom de to.

Se total war-prosjektets nettsider for mer informasjon.

 


 

Emneord: 8.mai, frigjøringen, frigjøringsdagen
Publisert 8. apr. 2022 12:01 - Sist endret 30. mai 2023 09:53

Flere arrangementer

Foredrag
Foredrag
Seminar