Arrangementer i 2022

HL-senteret presenterer en ny forskningsrapport om holdninger til jøder og muslimer i Norge.

"Sviket" er en beretning om norske myndigheters forhold til landets jøder før, under og etter andre verdenskrig - og eksilregjeringens og Kongens svik da det gjaldt.

I sin nye bok bruker Terje Emberland historien til ungdomspartiet Norges Nasjonalsosialistiske Arbeiderparti (NNSAP) som prisme til å fortelle om hele den nazistiske subkulturen på 30-tallet. «Selv om partiet aldri ble en dominerende politisk kraft, kan det lære oss mye om radikalisering», sier Emberland, historiker ved HL-senteret.

FORELESNINGSSERIE PÅ LITTERATURHUSET:
Historikere er ofte uenige om tolkninger og produserer stadig ny kunnskap. Det som er feilaktig for noen, kan være korrekte, kritiske tolkninger for andre. Her gir professor Øystein Sørensen, Universitetet i Oslo, eksempler på hva norske historikere på ulike tidspunkter har stemplet som myter, og hvordan de har villet korrigere dem. Forelesningen kommenteres av professor Tom Kristiansen, UiT Norges arktiske universitet.

Høsten 2022 er det 80 år siden jødene fra Norge ble arrestert og deportert til nazistenes dødsleire. I den anledning arrangeres en stor minnemarkering i Oslo rådhus. Arrangementet er fulltegnet, men vi strømmer direkte til denne siden fra kl. 18 torsdag 24.11.  

I de dramatiske høstukene i november 1942 søkte mange norske jøder tilflukt for nazistene i norske sykehus. Enkelthistorier om slike innleggelser er omtalt tidligere, men nå er temaet for første gang undersøkt mer systematisk. Kåre Olsen, historiker og forfatter av boka "Jødene som ble innlagt i sykehus for å unngå deportasjon", forteller om sitt forskningprosjekt. 

Ideen om jøder som en ensartet gruppe er sterk. Forskningsprosjektet «Jødiske identiteter  - valg og forhandlinger, praksiser og tradisjoner i samtidens Norge», viser at jødisk liv og identitet leves ut på mange forskjellige måter. HL-senterets Cora Alexa Døving som har ledet forskningsprosjektet, vil legge frem funn fra forskningen. Etterpå følger en samtale mellom henne og Claudia Lenz, forsker på HL-senteret.

FORELESNINGSSERIE PÅ LITTERATURHUSET: 
Er krigen, brenningen, evakueringen og gjenreisningen av Finnmark fortiet og glemt? Kritikken av at krigshandlingene i nord er glemt, kommer med jevne mellomrom. I denne forelesningen snakker en nestor innen historiefaget, professor emeritus Einar Niemi, om virkningshistorie og minnehistorie i etterkrigstiden.

Kommentarer ved professor emerita Ingunn Elstad og Marianne Neerland Soleim, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet.

I år markeres det 80 år siden deportasjonen av norske jøder ved DS Donau fra Akershuskaia 26. november 1942. Hvor står undervisningen om Holocaust nå? Kurset baserer seg på oppdatert kunnskap og nyutgitt forskning på folkemordet, og vi ønsker i tillegg å utforske muligheter og eventuelle didaktiske fallgruver ved å inkludere norske romer som offergruppe i vår undervisning om Holocaust. 

I 2012 startet skilsmisseprosessen mellom Den norske kirke og staten Norge. Vi spør hvordan det norske livssynslandskapet ser ut etter ti år, og hvordan tros- og livssynsminoriteter opplever arbeidet med å oppnå det livssynsåpne samfunnet.

Komponisten og pianisten Paul Schoenfield er kjent for å kombinere pop, folkemusikk og klassisk musikk. Musikken hans kretser ofte rundt Shoa, og med titler som «Camp Songs», og «Ghetto Songs» har han markert seg som en av samtidens sterkeste antirasistiske komponister.
På denne konserten har Plagge tatt med seg en trio av sine dyktigste elever.

Har tyngden av holocaust gjort den jødiske minoriteten usynlig i andre sammenhenger?  Jødisk liv i nåtiden har blitt viet liten faglig interesse. Det er derfor en glede å invitere til en konferansen der samtiden dannet utgangspunktet: Hvordan videreføres og skapes jødisk identitet, praksis og minnekultur i dagens Norge?

Philip Watchman, kona Florence og sønnen Arthur er navn i den uhyggelig lange listen over ofre i det norske Holocaust. Hele familien ble drept. Watchmans har ingen slektninger i Norge.

I arbeidet med boken "Antkvitetshandler Watchman" har forfatter Bodil Stenseth gravd i arkivene for å finne ut hvordan den jødiske familien levde før katastrofen, og hva som skjedde etterpå. 

As we mark the 20^th anniversary of the entry into force of the Rome Statute of the International Criminal Court, this conference draws lessons from contemporary and historical cases, and explores the long-term consequences of limited, delayed or denied justice.

Utstillingen «Avbrutte liv» presenterer jødiske kunstnere som ble fengslet og drept før og under 2. verdenskrig. Mange av dem fortsatte å uttrykke seg gjennom musikk, litteratur og visuell kunst også under forfølgelsen og i fangenskap. Fem av kunstnerne i utstillingen er norske.

FORELESNINGSSERIE PÅ LITTERATURHUSET:
Historikere har lenge debattert om transformasjonen av Holocaust, fra det Vasily Grossman kalte «Shoah ved kuler» til «Shoah ved gass», kom nedenfra eller som ordre fra toppen. Hitler og Himmler sørget for at ingen skriftlig dokumentasjon eksisterer. Den britiske historikeren Antony Beevor argumenterer for at nazistenes mål var «den endelige løsning» - uavhengig av krigens utfall.

Negative holdninger og fordommer mot jødene florerte i norsk kulturliv og offentlighet i mellomkrigsårene. Rasehygiene var et populært forskningsfelt, og bondebevegelsen ga jødene skylden for den økonomiske krisen. Få med deg lanseringen av Bjørn Westlies nyeste bok: "Mørke år. Norge og jødene på 1930-tallet".

Foredraget strømmes her.

Etter fremveksten av fascismen i Italia i 1919 spredte fascismen seg raskt på tvers av landegrenser. Innen tre år etter Mussolinis maktovertakelse hadde 45 land rundt om i verden bevegelser som presenterte seg selv som fascistiske. Hva betyr det transnasjonale perspektivet for fascismeforskningen, og hvilken rolle spilte kvinneorganisasjonene? Dette er noe av det Toni Morant vil adressere i sitt foredrag.

Foredraget strømmes.

FORELESNINGSSERIE PÅ LITTERATURHUSET: 
I denne dobbeltforelesningen presenterer forskerne Terje Emberland, HL-senteret og Sigurd Sørlie, Institutt for forsvarsstudier (IFS) de ambisjoner SS hadde i Norge. De vil også snakke om hvordan nordmenn plasserte seg i SS´ ideologi, hvilken makt SS hadde i vårt land under krigen, samt rekruttering av nordmenn til Waffen SS (frontkjemperne). Ole Torp er samtaleleder etter forelesningen.

2500 nordmenn satt fengslet i Sachsenhausen under krigen. Hvordan ble de påvirket av krigsårene, og på hvilken måte formet de det norske samfunnet i etterkrigstiden? Journalist og forfatter Sven Egil Omdal besøker HL-senterets venneforening for å snakke om temaet. 

Velkommen til lansering av Dag Steinfelds bok "Fedre og sønner. En familiehistorie fra tsarens Russland til den kalde krigen".
Boken er en dramatisk beretning om fire generasjoner i varm og kald krig.

Arrangementet strømmes.

Nordisk konferanse om ytringsfrihet og ytringsklima 

FORELESNINGSSERIE PÅ LITTERATURHUSET I OSLO: 
Debatten om Holocaust forsetter. Det samme gjør forskningen om temaet. Synne Corell, nytilsatt forsker ved HL-senteret, gir her sitt overblikk over status for Holocaust-forskningen i dag og veien videre. Corell ga for ett år siden ut boken «Likvidasjonen. Historien om Holocaust i Norge og jakten på jødenes eiendom». Forfatter Espen Søbye samtaler med Corell om temaet etter forelesningen.

Velkommen til åpent hus på HL-senteret! Denne søndagen inviterer vi til husomvisninger, flere foredrag og konserter - helt gratis!