Nye traumer: En gjenåpning av folkemordet på assyrerne

Hva huskes av folkemordet på assyrerne over hundre år etterpå og hvilken relevans har denne forbrytelsen i dag? Forsker Andreas Önver Cetrez forteller.

Bildet er lånt fra den svenske nettavisen Bahros presentasjon av diktet En dikt om folkmordet 1915

Erindringene av folkemordet i 1915 på assyrerne (en kristen minoritet fra Midtøsten, også kjent som syriakker eller arameere) er fremdeles levende. 

Denne arven er blitt mer påtrengende i dag på grunn av krigene i Syria og Irak, hvor også det assyriske mindretallet er blitt utpekt som et mål, noe som har resultert i nye traumer.

Foredraget er basert på intervjuer med asyrere fra Irak og Syria som har flyktet til Tyrkia og Sverige. Forskningen viser hvordan folkelige og familiefortellinger får en ny betydning for hvordan etterkommere av folkemordet opplever egen identitet og virkelighet etter flukt.
       

Andreas Önver Cetrez er førsteamanuensis i religionspsykologi og kulturpsykologi ved Uppsalauniversitetet og koordinator for Horizon2020-prosjektet RESPOND (se www.respondmigration.com).

Claudia Lenz, professor i forebygging av rasisme og antisemittisme ved MF vitenskapelige høgskole og prosjektansatt ved HL-senteret, leder møtet.

 

Arrangør

HL-senteret
Emneord: Søndagsforedraget
Publisert 6. jan. 2020 11:40 - Sist endret 7. jan. 2020 12:57