Sommerutstillingen: «Etter et folkemord: Møter med jezidier»

Før folkemordet startet i august 2014, var jezidiene i Irak en ukjent gruppe her i landet. Få vet at det bor nærmere 400 jezidier i Norge. Onsdag 12. juni åpnet vi årets sommerutstilling: «Etter et folkemord: Møter med jezidier». 

Foto: Ebrahim Saeedi

3. august 2014 lød desperate rop om hjelp fra fjellet Sinjar nord i Irak. Tusenvis av jezidier var i ferd med å bli massakrert av terrorgruppen som kaller seg «Den islamske staten» (IS).

En internasjonal intervensjon mot IS forhindret et mer omfattende massedrap. Likevel er over 70 massegraver funnet. Kvinner og barn ble tatt til fange og holdt som sex-slaver. Flere hundre tusen lever fortsatt i flyktningeleirer.

HL-senteret og Ingvill Thorson Plesner årets sommerutstilling, «Etter et folkemord: Møter med jezidier».


Men hva er folkemord? Hva gjør denne forbrytelsen helt spesiell?

Forsker Ellen Stensrud forklarer:

«Ideen bak folkemordkonvensjonen var at det finnes en helt særegen type forbrytelse: Den som utrydder folk for hvem de ER. De som begår folkemord gjør det fordi de har til hensikt å ramme en spesiell gruppe – for eksempel en etnisk eller religiøs minoritet.

Konvensjonen ble vedtatt parallelt med Verdenserklæringen for menneskerettigheter i 1948 - opp av asken etter 2. verdenskrig og Holocaust. Erkjennelsen som lå til grunn for fokemordkonvensjonen var imidlertid denne: En slik forbrytelse hadde hendt før - og vil hende igjen.


Viktig å bevise hensikt

Folkemordkonvensjonen var ment å være et redskap for å forbygge og straffe forbrytelsen folkemord, men særlig det å forebygge har vært vanskelig. En av grunnene kan være at det er utfordrende å vise at overgriperne har til hensikt å forsøke å utrydde en gruppe - før forbrytelsen er et faktum.

Da massakren på Yezidier ble utført i 2014 la imidlertid IS aldri skjul på at Yezidiene skulle utslettes på grunn av sin religion.

Derfor har verdenssamfunnet anerkjent at dette er folkemord.

Utstillingen dokumenterer at de som skapte folkemordkonvensjonen fikk rett: Forbrytelsen folkemord vil skje igjen, og igjen», sier Ellen Stensrud.
 

Hvordan er det å være jezidi i Norge?

Utstillingen spør: Hva tenker overlevende om det som er skjedd, og om framtiden?

Mange av de norske jezidiene flyktet fra krig og forfølgelse i hjemlandet lenge før 2014. I denne midlertidige utstillingen spør vi også: Hvordan er det å være jezidi i Norge, og hva er deres forhold til hjemlandet? 

«Etter et folkemord: Møter med jezidier» er basert på forskning ved HL-senteret og inkluderer 40 fotografier tatt av tre fotografer, kortfilmer, virtuelle turer (VR-turer), malerier og skulpturer. 

Kuratorer er Ingvill Thorson Plesner ved HL-senteret og Kari Gjetrang ved Expology. Utstillingen står til 30. september. Velkommen!

 

Arrangør

HL-senteret
Emneord: utstilling, jezidi, folkemord, livsynssminoritet
Publisert 27. mai 2019 14:13 - Sist endret 12. juni 2019 16:11