Internasjonal konferanse: "Roma and Cross-Border Migration in Europe From the 18th Century until after the World War 2"

Etter den første verdenskrig ble passet obligatorisk reisedokument i Europa. Eller som den østerrikske jøden Stefan Zweig skrev i sin selvbiografi, Verden av i går: "Før hadde mennesket bare en kropp og en sjel. I dag må en dessuten ha et pass, ellers blir en ikke behandlet som et menneske." For omreisende minoriteter, og spesielt rom-minoriteten, hadde dette store konsekvenser.

Se opptak fra konferansen (på engelsk) her.

 

I januar 1934 ble 34 norske rom avvist av norske myndigheter på grensen mellom Tyskland og Danmark. Avvisningen var begrunnet i paragraf 3 i Fremmedloven, som forbød sigøynere adgang til Norge. Loven var gjeldende fra 1927 til 1956. Foto: Klok Foto

Transnasjonale migrasjonsmønstre har utfordret nasjonalstatene siden før første verdenskrig. På denne konferansen vil HL-senteret invitere til en interdisiplinær, sammenlignende analyse av nasjonal grensekontroll og rom-minoritetenes grensekryssing fra 1800-tallet fram til etter 2. verdenskrig.

Helt konkret vil konferansen stille spørsmål som: Hvilke tiltak ble satt inn for å stoppe rom? Hvilke land var pådrivere for tiltakene? Hvordan ble tiltakene håndhevet? Hvilke konsekvenser hadde dette for rom-familiene? HL-senteret har invitert forskere fra England, Sveits, Frankrike, Belgia, Italia og de skandinaviske landene for å bidra til å sammenligne og å analysere ulike «case-studies» av grensekontroll.

Dr. Michael Stewart, University College of London og forfatter av boken «The Gypsy ‘menace’. Populism and the new anti-gypsy politics», vil være key note speaker på konferansen.

Konferansen er et samarbeid med Universitetet i Bolzano (Italia) og Centre national de la recherche scientifique (CNRS, Frankrike) og er støttet økonomisk av Utenriksdepartementet.

Se programmet for konferansen her.

Publisert 30. nov. 2018 12:01 - Sist endret 30. nov. 2018 12:01