print logo

Hvordan kan forfulgte minoriteter bli bedre beskyttet?

Hvordan verner vi de mest sårbare? Utenriksminister Ine Eriksen Søreide advarer mot å begynne å rekke opp noen av de trådene som utgjør sikkerhetsnettet for verdens minoriteter.

– I så fall kan alt rakne, sa hun under åpningen av konferansen om minoritetsrettigheter i samfunn med store konflikter. Den fant sted i Oslo 18. og 19. juni, med åpning på Nobelinstituttet.

Se hele Ine Eriksen Søreides tale her:

Opptak fra hele åpningssesjonen finnes her:

 

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide ogHL-senterets direktør Guri Hjeltnes

Foran seg hadde Søreide forskere og fagfolk fra inn- og utland, blant annet fra de landene som var hovedtemaer på konferansen, Irak og Myanmar.

Konferansens fulle tittel er«Human Rights and Inclusive Citizenship: Conditions for Co-Existence in Conflict-ridden Societies». Den ble arrangert i anledning 70-årsmarkeringen av FNs menneskerettighetserklæring. FNs spesialrapportør for minoritetssaker, Fernand de Varennes, var blant hovedtalerne.

Han betegnet konferansen som begynnelsen på en prosess som vil fortsette.

– Vi må se på hvordan vi nå kan ta lærdommen herfra inn i praktiske sammenhenger. Hvis jeg personlig skulle ønske noe, så er det at vi framover ser enda mer på sosiale medier, og den volden mot minoriteter som hatytringer gir grobunn for. Se hele talen til Fernand de Varennes her:
 
HL-senteret arrangerte konferansen, i samarbeid med PRIO og Helsingforskomiteen, som del av arbeidet innenfor Minoritetsnettverket.

Konferansen ble ledet av Ingvill Plesner ved HL-senteret, og var støttet av Utenriksdepartementet. Den ble avviklet på to steder, i Nobelinstituttet første dag og i Fritt Ords lokaler dagen etter.

Konferansen var organisert i ulike tematiske paneler der det var lagt opp til utveksling av erfaringer mellom ulike regioner (se www.minoritynetwork.no). Det blir laget en digital og en skriftlig rapport fra konferansen. Opptak fra åpningssesjonen finnes <her>.

I paneldiskusjonen om statsborgerskap, nasjonal identitet, maktdeling og mangfold deltok blant andre Seng Raw Laphai, grunnlegger og leder for organisasjonen Airavati i Myanmar. Allerede i 1987 engasjerte hun seg i hjelpearbeidet for internt fordrevne mennesker i grenseområdene til Kina.
 
Saad Salloum er direktør for organisasjonen Masarat i Bagdad, som arbeider bredt for minoriteters rettigheter. Med Irak som eksempel stilte han dette spørsmålet: Kan minoriteter innenfor minoriteten bli beskyttet av regional, etnisk selvbestemmelse?

Paneldeltaker Ameer Jaje fra Irak var med på å stifte landets institutt for interreligiøs dialog sammen med Salloum. Han pekte på det store behovet for utdannelse blant minoritetene, som en motvekt til den splittelse og strid som ellers kan oppstå internt i slike grupper. Audrey Osler innledet panelet om hva en inkluderende utdanning kan bety for både forebygging av konflikter og i gjenoppbygging etter krig.
 
Tidligere biskop Gunnar Stålsett er ærespresident i Religions for Peace. Han innledet i paneldiskusjonen om hvilken rolle religion kan spille i arbeidet med å løse konflikter og skape forsoning.

FNs Fernand de Varennes avrundet konferansen med å peke på at dette ikke var en avslutning, men begynnelsen på en prosess som vil fortsette med nye regionale seminarer om konferansens tematikk.

– Vi må se på hvordan vi nå kan ta lærdommen herfra inn i praktiske sammenhenger. Hvis jeg personlig skulle ønske noe, så er det at vi framover ser enda mer på sosiale medier, og den volden som fremmes rundt minoriteter i noen av dem.

Se øvrige taler fra åpningssesjonen:

Henrik Syse
Guri Hjeltnes
Heiner Bielefeldt
Laila Susanne Vars
 

Hovedtaler på konferansen, FNs spesialrapportør for minoritetssaker Fernand de Varennes
Åpningpanelet med Heiner Bielefeldt, Sriprapha Petchamesree, Fernand de Varennes, Laila Susanne Vars og Ingvill Plesner

 

Publisert 22. juni 2018 18:08 - Sist endret 12. sep. 2018 16:01