print logo

Hatet etter Utøya

Dette var temaet for et debattmøte som HL-senteret arrangerte 14. august under Arendalsuka. Utgangspunktet var de mange hatytringene som i dag florerer på norske nettsteder og i debattråder, rettet mot innvandrere, muslimer, jøder og andre grupper, samt mot Arbeiderpartiet og andre representanter for det som kan kalles den «etablerte makteliten».

Direktør ved Hl-senteret, Guri Hjeltnes, Kunnskapsminister Jan Tore Sanner, byrådsleder i Oslo Raymond Johansen og seniorforskerne Cora Alexa Døving og Terje Emberland.

Hatet ser ikke ut til å ha avtatt etter terroren på Utøya, snarere tvert imot. I sommer avdekket Aftenposten hvordan mange overlevende fra Utøya blir rammet av trusler og hatmeldinger også i dag. Hvor kommer dette hatet fra? Hvilke konsekvenser har det for demokratiet, og hvordan kan vi bekjempe det?

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner, byrådsleder i Oslo Raymond Johansen og seniorforskerne Terje Emberland og Cora Alexa Døving ved HL-senteret innledet. Møtet ble ledet av HL-senterets direktør på et meget godt besøkt møte, med mer enn 250 mennesker i bystyresalen i Arendal.

Det var enighet i panelet om at skolen er en viktig arena for å jobbe med holdningsendringer knyttet til rasisme og diskriminering, slik Jan Tore Sanner pekte på. Samtidig ble det framholdt at det ikke nødvendigvis er skoleungdom som står bak flest hatytringer på nett. Mange av de som er mest aktive er godt voksne mennesker. Det må derfor jobbes på langt flere arenaer enn skolen, og med mange ulike virkemidler, for å motarbeide slike holdninger.

Konspirasjonsteoretiske påstander om Arbeiderpartiet knyttes ofte til hatytringene. Forenklet tegnes det et bilde av en ytre fiende som vil invadere det norske samfunn og true vår kultur, og som står i ledtog med en indre fiende som opererer som den ytre fiendens medhjelper og allierte. Arbeiderpartiet løftes ofte fram som en slik indre fiende, som, i tillegg til NAV, barnevernet og andre, hjelper innvandrere og muslimer til å nå sine hemmelige mål. Terje Emberland pekte på at terrorhandlingene på Utøya var et politisk angrep mot den kommende generasjonen av Arbeiderpartipolitikere, og dermed et målrettet anslag mot fiende nummer én. Emberland framholdt at mye av hatpratet på nettet ikke eksplisitt uttrykker slike konspirasjonsteorier, men mer kan karakteriseres som «konspirasjonssnakk» der dette antydes mer enn sies direkte.

Raymond Johansen pekte på at politikere har et spesielt ansvar for hvordan de opptrer i den offentlige debatten, for å ikke nøre oppunder falske påstander og hatytringer. Når «nettrollene» får støtte fra politikere og andre deltakere i det offentlige ordskiftet, gir dette ny energi til å fortsette hatvirksomheten. Han understreket hvor viktig det er at ytringene blir imøtegått og motsagt. Nettroll sprekker ikke i sollyset, de vokser seg større blant annet gjennom likes, sa Johansen.

Cora Alexa Døving viste til at 39 % av respondentene i holdningsundersøkelsen HL-senteret publiserte ved nyttår, om nordmenns holdninger til innvandrere, mener at muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur. 31 % mener at muslimene ønsker å ta over Europa. Dette tyder på at rasismen og hatet fortsatt lever, og kanskje også vokser, i det norske samfunnet.

Les kronikk i Aftenposten 14. august om hatet etter Utøya, signert direktørene ved HL-senteret, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, the European Wergeland Center, Falstadsenteret, Nansen fredssenter, Narviksenteret og Raftostiftelsen:

Les også artikkelen i Dagsavisen om debattmøtet i Arendal

Publisert 24. aug. 2018 14:27 - Sist endret 24. aug. 2018 14:27