Nettsider med emneord «Folkemord» - Side 2
200 000 funksjonshemmede ble myrdet og 400 000 mennesker tvangssterilisert i Tyskland i tidsrommet mellom 1935 og 1945. En viktig faktor bak disse forbrytelsene var eugenikken – forestillingen om at det finnes arvelige faktorer som gjør at noen blir bedre mennesker enn andre.
Nazistenes leirsystem ble utviklet kort tid etter maktovertakelsen i 1933. Ordet «konsentrasjonsleir» viser til titusener av enkeltleirer og satellittleirer som var alt fra politiske omskoleringsanstalter til rene drapsmaskiner.
«Einsatzgruppen» kan på norsk oversettes til «innsatsstyrker». Dette var grupper av frivillige fra SS, Waffen SS, det tyske politiet og SD. Gruppene ble ledet av SS-offiserer som så på seg selv som spydspissen i nazismens rasekrig. De fire Einsatzgruppene (A, B, C og D) var ansvarlige for drapet på 1,5 millioner sivile (heriblant 1 million jøder) i forbindelse med nazi-Tysklands krig mot Polen og Sovjetunionen.
Rettsaken mot naziforbryterne i Nürnberg etter 2. verdenskrig markerte starten på kampen mot straffefrihet for de aller groveste menneskerettighetsbrudd. En internasjonal straffedomstol for slike forbrytelser ble først virksom i 2002.
I perioden 2009-2010 gjennomførte HL-senteret ved Anton Weiss-Wendt et prosjekt om forfølgelse av minoriteter i det nazi-dominerte Europa.
Den unge Røde Kors-arbeideren Benedicte Giæver var på sin første faste utestasjonering da hun havnet midt i folkemordet i Rwanda i april 1994.
Nettportal der kan elever og lærere lese om folkemord og massedrap som har skjedd i løpet av det siste hundreåret.
Folkemord og ettertid er en digital læringsportal i regi av HL-senteret. Her finner du oppgaver som både skal gi kunnskap og bidra til refleksjon og kritisk tenkning hos elevene. Portalen er et supplement til Holocaustundervisningen, og kan brukes både hjemme og på skolen, individuelt og i grupper.