print logo

Utstilling: De norske jødenes skjebne under 2. verdenskrig

Dette er den første utstillingen som gir en helhetlig fremstilling av de norske jødenes skjebne under 2. verdenskrig. 766 norske jøder ble drept eller omkom som følge av nazistenes utryddelsespolitikk.

Den største gruppen av norske jøder ble deportert fra Oslo 26. november 1942. 532 personer ble fraktet med skipet D/S Donau til Stettin i Tyskland. Her ble de lastet over i tog som tok dem til Auschwitz. 346 kvinner, barn og eldre ble drept i gasskammer ved ankomst. Resten ble satt i slavearbeid. Kun 9 av disse overlevde krigen.

Enheter og personell fra det nazistiske Statspolitiet, Germanske SS og fra det ordinære norske politi var ansvarlig for arrestasjon og transport av personer med «J» i passet til Akershuskaia der M/S Donau lå. Jødiske menn ble fraktet med tog fra Berg fangeleir ved Tønsberg hvor de var blitt internert en måned tidligere. Kvinner, barn og eldre menn ble hentet fra hjemmene sine og fraktet med drosjer til kaia. Også andre deler av det norske statsapparatet bidro til den prosessen som endte med deportasjon og tilintetgjørelse av en stor del av de norske jøder: registrering, inndragning av eiendom og transport. Først på Akershuskaia overtok tyske mannskaper kommandoen over fangene. Gjennom denne innsatsen ble deler av det norske statsapparatet involvert i Holocaust.

Flere mindre deportasjoner ble foretatt i slutten av 1942 og begynnelsen av 1943. Til sammen 772 norske jøder ble deportert for tilintetgjørelse i løpet av 2. verdenskrig. 34 vendte tilbake i live.

 

Aktuelle problemstillinger

Et viktig mål med utstillingen er at den skal lede til refleksjon over vår egen samtid. Det er en klar forbindelse mellom nazismens undergang og menneskerettighetsideens oppkomst i dens moderne variant. FN ble opprettet i oktober 1945, umiddelbart etter 2. verdenskrig. Tre år senere ble Menneskerettighetserklæringen vedtatt.

Dagen før Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt, vedtok FNs generalforsamling konvensjonen mot folkemord, med henblikk på å forhindre gjentakelse av massemordene fra krigen. Likevel har det ikke vist seg mulig å forhindre folkemord og brutale massakre i etterkrigstiden. I Kambodsja, Rwanda, Bosnia, Irak og Darfur har massedrap skjedd igjen. Folkemord er et av temaene som berøres i utstillingens del om samtidsrefleksjon.

Et annet tema er utfordringene knyttet til rasisme og antisemittisme i dag. Nazismens biologisk baserte rasisme mistet sin legitimitet etter krigen. Men nye bølger med migrasjon fra midten av forrige århundre synliggjorde andre former for fordommer basert på etniske og kulturelle forskjeller. I dag har fordommer basert på religiøse skillelinjer også blitt aktuelle. I Vesten har vi sett tegn på stereotypisering og til dels kollektiv fordømmelse av islam og muslimer. I noen perioder har det også funnet sted en oppblomstring av antisemittiske handlinger i Europa. Diskusjonen om den aktuelle antisemittismens karakter og forutsetninger er langt fra avsluttet. Konflikten i Midtøsten har bidratt til å gjøre diskusjonen uklar og utfordrende, men ikke mindre viktig.

Bredde- og lengdeperspektiv

Utstillingen har både et bredde- og lengdeperspektiv som setter den i en særstilling blant utstillinger av denne type. HL-senterets utstilling er den eneste som behandler alle offergrupper for den nazistiske masseutryddelsespolitikken: Folkemordene på jødene og sigøynerne, massedrap på funksjonshemmede, slavisk sivilbefolkning, sovjetiske krigsfanger, på de som gjorde motstand på politisk grunnlag og av gisler, forfølgelse og drap på homoseksuelle og Jehovas vitner. Utstillingen søker å besvare spørsmålene om hva som var felles for den nasjonalsosialistiske politikken overfor alle disse gruppene, og hva som var særegent for politikken overfor de enkelte gruppene.

Det er også den eneste utstilling som plasserer Holocaust inn i en lang, historisk prosess med andre folkemord.

 

Publisert 12. juni 2014 11:34 - Sist endret 4. apr. 2017 16:22