Bakgrunn

Dembra er bestilt av Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Siden oppstart i 2013 har 15 ungdomsskoler deltatt i kursopplegget med hele lærerstaben. Arbeidet er en del av regjeringens arbeid mot rasisme og antisemittisme, og inngår også i det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Prosjektperioden for Dembra varer frem til høsten 2016. Som en del av Dembra skal det også utvikles læringsressurser om radikalisering og voldelig ekstremisme. Dette er en del av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. En nettressurs til støtte i skolenes arbeid med forebygging av antisemittisme og rasisme, radikalisering og antidemokratiske holdninger skal publiseres i løpet av våren 2016. I tillegg til tilbudet til ungdomsskoler skal det også utvikles tilbud for videregående skoler.

I oppdraget som lå til grunn for utviklingen av Dembra, var målet formulert slikt:

”…lærerne og skolelederne skal utvikle kunnskap og arbeidsmåter som kan brukes i opplæringen for å forebygge antisemittisme, rasisme og andre former for trakassering av minoriteter i skolen. Sentrale tema skal være demokratisk beredskap, interkulturelle problemstillinger og hvordan skolens demokratiske verdigrunnlag er nedfelt i læreplanene.”

Historikk

I 2010 satte regjeringen ned en arbeidsgruppe ledet av Inge Eidsvåg som skulle komme med forslag om hvordan vi kan bekjempe antisemittisme og rasisme i skolen. I arbeidsgruppens rapport Det kan skje igjen ble det blant annet foreslått kurs for lærere og utarbeidelse av helhetlige pedagogiske program om antisemittisme og rasisme. Regjeringen fulgte opp disse anbefalingene i Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon -Mestring –Muligheter.

Her ble betydningen av at skolen jobber systematisk og helhetlig mot rasisme og antisemittisme understreket. Kunnskapsrike lærere som kan utnytte de mulighetene som ligger i læreplanene, er avgjørende. HL-senteret i samarbeid med EWC og ILS har nå fått i oppdrag å virkeliggjøre disse tiltakene.

I løpet av de siste årene er betydningen av en satsning i skolen mot antisemittisme og rasisme, radikalisering og udemokratiske holdninger blitt enda tydeligere. Hendelsene 22. juli viste at demokratiet og respekten for individet ikke kan tas for gitt. HL-senterets rapport fra 2012 om antisemittisme i befolkningen generelt viser at både antisemittisme og andre gruppebaserte fordommer er utbredt i samfunnet. Dette bekreftes også gjennom en undersøkelse som ble gjennomført av Det mosaiske trossamfund.

Nordmenns bidrag til voldshandlinger i utlandet og de seneste terrorhandlingene i Paris og København har aktualisert utfordringene knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme.

 

Publisert 3. nov. 2013 22:38 - Sist endret 6. juni 2023 10:27