Publikasjoner
Av Claudia Lenz
På HL-senteret står en statue som viser en mann iført SS-uniform. Den høyre armen er hevet til nazi-hilsen.Kunstneren Victor Lind vil fortelle historien om politimannen Knut Rød, som var ansvarlig for arrestasjonen av jødene i Oslo i 1942, gjennom denne statuen.
Av Tore Linné Eriksen
I en voksende faglitteratur blir krig, massakrer og konsentrasjonsleirer i Namibia ofte beskrevet som «det tjuende århundrets første folkemord». Dette er utgangspunktet for en inngående studie av tysk kolonialisme i Namibia, der hovedvekten er lagt på perioden 1903-1908.
Av Bjarte Bruland
I dette heftet drøftes bakgrunnen for aksjonen mot jødene i Norge høsten 1942 som førte til at 772 jøder ble deportert fra landet. Den tyske okkupasjonen av Norge var en forutsetning for at "den endelige løsningen av jødespørsmålet" også ble gjennomført i Norge. Men aksjonene ville ikke latt seg gjennomføre uten medvirkning fra Quisling-regimet og norske politimenn og byråkrater.
Av Irene Levin
Gjennom en detaljert flukthistorie presenter Irene Levin forskjellige sider fra og perspektiver på hvordan vi kan nærme oss spørsmålet om hvorfor den jødiske befolkningen i Norge ikke flyktet tidligere enn senhøsten 1942.
Av Vibeke Moe og Øivind Kopperud (red.)
Antologien Forestillinger om jøder - aspekter ved konstruksjonen av en minoritet tar for seg ulike forestillinger som har eksistert om jøder i den norske offentlighet fra 1814 til 1940. Dette er den første publikasjonen fra HL-senterets forskningsprosjekt «Jøden som kulturell konstruksjon i norsk offentlighet 1814-1940».
Av Terje Emberland og Jorunn Sem Fure
Mytene om germanerne og deres storslåtte historie preget fra midten av 1800-tallet ulike vitenskapelige disipliner og ble brukt i ideologiske og politiske sammenhenger. Dette kunne få til dels komiske uttrykk, men aller mest fikk det en tragisk utgang.
Av Marta Gjernes
Oppgåva gjer for det fyrste ei grundig framstilling av innvandrargruppa sin geografiske og sosioøkonomiske bakgrunn og tilsvarande plassering i det nye samfunnet. For det andre vert viktige aspekt ved tilpassingsprosessen mellom innvandrargruppa og motakarsamfunnet analysert.
Av Izabela Dahl og Einhart Lorenz
Izabela Dahl og Einhart Lorenz foreteller i dette heftet en del av historien til de østeuropeiske jødene. I Polen fant jødene et fristed i middelalderen da de ble utvist, fordrevet og drept i Mellom- og Vest-Europa. Ikke noe annet land har hatt en så stor betydning for jødenes historie og religiøse og kulturelle liv som Polen. Under polske konger opplevde de «en gyllen tidsalder».
Av Einhart Lorenz
Forestillingen om jødene bygger på stereotyper og klisjeer som flertallssamfunnene har formet gjennom århundrer. Jødene ble ofte betraktet som en homogen enhet. Utgangspunktet er at jødisk identitet er knyttet til staten Israel og Holocaust. Dette heftet viser at vi bør slutte med å gå ut fra at det finnes én allmenngyldig jødisk identitet, og at vi heller må snakke om mange identiteter blant jødene.
Av Einhart Lorenz og Lynn Feinberg
Gettooppstanden i Warszawa i 1943 er det best kjente eksemplet på jødenes motstand mot nazistene. Mange kjenner denne hendelsen fra Roman Polanskis prisbelønnete film Pianisten.
Av Tone Njølstad Slotsvik
I vår egen tid er det norske samfunnet preget av religiøst mangfold, men går vi hundre år tilbake var situasjonen en helt annen. Før dissenterloven kom i 1845, hadde ikke andre trossamfunn enn statskirken lov til å etablere seg på norsk jord, og ved overgangen til 1900-tallet var over 96 prosent av befolkningen medlemmer i statskirken.
Av Einhart Lorenz
Auschwitz, Sachsenhausen, Ravensbrük og Bergen-Belsen og Theresienstadt er navn som de fleste har hørt. Men få vet at det fantes mer enn 10 000 leire i det tyskkontrollerte Europa under annen verdenskrig. I disse leirene ble millioner av mennesker fornedret, pint og myrdet.
Av Cora Alexa Døving
Cora Alexa Døving forklarer i heftet ulike årsaker bak migrasjon, men ser først og fremst på erfaringer med migrasjon. Livshistoriene gir innsikt i hvordan politikk, sosiale endringer, naturkatastrofer eller andre historiske hendelser påvirker menneskenes liv.
Av Cora Alexa Døving og Nicolas Schwaller
The establishment of international human rights has resulted in a radical change in the relation between minority groups and states. Modern democracies are obliged to create political and social conditions that guarantee a common ground for the minority as well as the majority.
Av Anton Weiss-Wendt
Murder Without Hatred er den første heldekkende monografien om Holocaust i Estland. Boken tar for seg det særegne ved messedrapene der lokale aktører begikk brorparten av drapene under oppsyn av den tyske okkupasjonsmakten.
Av Vibeke Kieding Banik
Våren 1940 bodde det i overkant av 2000 personer med jødisk bakgrunn i Norge. De fleste var første- eller annengenerasjons innvandrere fra Øst-Europa.
Av Susanne Maerz
De fleste store offentlige debattene om okkupasjonstiden har startet som følge av at en antatt eller faktisk skandale ble avslørt eller et tabu ble brutt. Dette gjelder for eksempel Ralph Hewins apologetiske biografi om Quisling i 1965 og TV-serien Holocaust i 1979.
By Anton Weiss-Wendt
The UN Convention on the Prevention and Punishment of the Crime of Genocide has often been criticized as an inadequate instrument of international law. Indeed, the text of the Convention differs from the original concept conceived by the lawyer Raphael Lemkin.
Av Anton Weiss-Wendt
Hva er folkemord? Hvordan har vi klart å lage et felles globalt rettssystem som kan stile tiltalte for retten i et land for forbrytelser begått et annet sted? Anton Weiss-Wendt forsøker i dette heftet å besvare disse spørsmålene ved å se på tilblivelsen av folkemordkonvensjonen gjennom mannen som hadde ideen til den: Raphael Lemkin.
Av Vibeke Kieding Banik
Sionisme er både et ord og en ideologi med mange forskjellige valører, fortolkninger og implementeringer. Theodor Herzl er det navnet mange forbinder med sionismen, men Herzl er kun én av mange tenkere i sionismens historie.
Av Elin Bakke-Lorentzen
Boken tar for seg den politiske prosessen bak grunnskolefaget «Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering» i Reform 97. I tillegg til å være en utdanningssosiologisk læreplananalyse, etter oppgaven fokus på religiøse og livssysnsmessise minoriteters situasjon i en tradisjonelt sett homogen nasjonalstat med flertallsstyre.