print logo

Publikasjoner

Følgende publikasjoner fra HL-senteret og senterets forskere kan kjøpes i resepsjonen eller bestilles her.

Av Claudia Lenz

På HL-senteret står en statue som viser en mann iført SS-uniform. Den høyre armen er hevet til nazi-hilsen.Kunstneren Victor Lind vil fortelle historien om politimannen Knut Rød, som var ansvarlig for arrestasjonen av jødene i Oslo i 1942, gjennom denne statuen.

Av Cora Alexa Døving og Vibeke Moe

Denne rapporten presenterer funn fra en kvalitativ intervjustudie blant norske jøder. Studien har hatt tre overordnete mål: (1) å identifisere hva norske jøder selv mener konstituerer en jødisk identitet, (2) å peke på sammenhenger mellom historiebevissthet knyttet til Holocaust og identitetserfaringer, (3) å få innblikk i negative erfaringer forbundet med å være jødisk i dagens samfunn, samt hvordan antisemittisme som fenomen forstås og diskuteres innad i jødiske familier.

This report presents the findings of the first extensive population survey conducted in Norway on the attitudes of the Norwegian population towards Jews and other minorities.

HL-senteret gjennomførte i perioden august 2010 – mai 2012 en kvantitativ undersøkelse om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter. Dette er den første omfattende befolkningsundersøkelsen i Norge på dette feltet.  

Av Kjetil Braut Simonsen

Den norske bondebevegelsen i mellomkrigsårene var sterkt preget av fremmedfiendtlig og jødefiendtlig tankegods. I dette heftet retter Kjetil B. Simonsen blikket nettopp mot antisemittismen og rasetenkningen i norsk bondebevegelse i 1920- og 30-årene. 

Av Maria Rosvoll og Natasha Bielenberg

"Sigøynerne" diskrimineres i alle land i Europa - på arbeidsmarkedet, boligmarkedet og i møte med offentlige institusjoner som utdannings- og helsevesenet. Stereotypier og fordommer om rom er like over hele kontinentet, også i Norge. Maria Rosvoll og Natasha Bielenberg søker i dette heftet å finne røttene og utviklingen av disse stereotypiene. De viser hvordan vi kan snakke om en egen form for rasisme mot rom, en antisiganisme, og hvordan det har vært en kontinuitet i antisiganske holdninger helt siden rom kom til Norge.

Av Erik Thorstensen

Nye ateistiske stemmer har vært markant til stede i politikken, kulturen og litteraturen i de senere årene. Gjennomslaget og suksessen synes å være stor. Men hvilke forestillinger om religion, samfunn, politikk og metafysikk støtter de nye ateistene seg på? Og er disse forestillingene troverdige?

Av Tore Linné Eriksen

I en voksende faglitteratur blir krig, massakrer og konsentrasjonsleirer i Namibia ofte beskrevet som «det tjuende århundrets første folkemord». Dette er utgangspunktet for en inngående studie av tysk kolonialisme i Namibia, der hovedvekten er lagt på perioden 1903-1908.

Av Bjarte Bruland

I dette heftet drøftes bakgrunnen for aksjonen mot jødene i Norge høsten 1942 som førte til at 772 jøder ble deportert fra landet. Den tyske okkupasjonen av Norge var en forutsetning for at "den endelige løsningen av jødespørsmålet" også ble gjennomført i Norge. Men aksjonene ville ikke latt seg gjennomføre uten medvirkning fra Quisling-regimet og norske politimenn og byråkrater.

Av Irene Levin

Gjennom en detaljert flukthistorie presenter Irene Levin forskjellige sider fra og perspektiver på hvordan vi kan nærme oss spørsmålet om hvorfor den jødiske befolkningen i Norge ikke flyktet tidligere enn senhøsten 1942.

Av Vibeke Moe og Øivind Kopperud (red.) 

Antologien Forestillinger om jøder - aspekter ved konstruksjonen av en minoritet tar for seg ulike forestillinger som har eksistert om jøder i den norske offentlighet fra 1814 til 1940. Dette er den første publikasjonen fra HL-senterets forskningsprosjekt «Jøden som kulturell konstruksjon i norsk offentlighet 1814-1940».

Av Frode Ulvund

Den såkalla jødeparagrafen har gått inn i historia som ein pinleg skamplett på Grunnlova. Forbodet mot jødar stod ved lag fram til 1851. Sjølv om paragrafen er godt kjend og berykta, er kjennskapen til paragrafen si verknadshistorie liten. Korleis vart utestenginga av jødar handheva i praksis?

Av Arnd Bauerkämper, Odd-Bjørn Fure, Øystein Hetland og Robert Zimmermann (red.)

HL-senterets prosjekt “Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt” har bidratt til en ny bok som setter minnet om krigen i Norge inn i en bredere europeisk kontekst og utvikling.

Av Terje Emberland og Matthew Kott

Boken Himmlers Norge – nordmenn i det storgermanske prosjekt er resultat av forskningsprosjektet «Norske frivillige i Waffen SS» ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Edited by Helle Bjerg, Claudia Lenz and Erik Thorstensen 

This book presents new developments in Scandinavian memory cultures related to World War II and the Holocaust by combining this focus with the perspective of history didactics.   

Av Cora Alexa Døving

Hva mener vi med integrering? Hvem skal integreres? Hva forteller minoriteters erfaringer om integreringens vilkår? Kan man være integrert uansett religionstilhørighet? Kan man være integrert uansett kleskodeks? Kan man ha særrettigheter og likevel være integrert?

Av Terje Emberland og Jorunn Sem Fure

Mytene om germanerne og deres storslåtte historie preget fra midten av 1800-tallet ulike vitenskapelige disipliner og ble brukt i ideologiske og politiske sammenhenger. Dette kunne få til dels komiske uttrykk, men aller mest fikk det en tragisk utgang.

Av Marta Gjernes

Oppgåva gjer for det fyrste ei grundig framstilling av innvandrargruppa sin geografiske og sosioøkonomiske bakgrunn og tilsvarande plassering i det nye samfunnet. For det andre vert viktige aspekt ved tilpassingsprosessen mellom innvandrargruppa og motakarsamfunnet analysert.

Av Izabela Dahl og Einhart Lorenz

Izabela Dahl og Einhart Lorenz foreteller i dette heftet en del av historien til de østeuropeiske jødene. I Polen fant jødene et fristed i middelalderen da de ble utvist, fordrevet og drept i Mellom- og Vest-Europa. Ikke noe annet land har hatt en så stor betydning for jødenes historie og religiøse og kulturelle liv som Polen. Under polske konger opplevde de «en gyllen tidsalder».

Av Einhart Lorenz

Forestillingen om jødene bygger på stereotyper og klisjeer som flertallssamfunnene har formet gjennom århundrer. Jødene ble ofte betraktet som en homogen enhet. Utgangspunktet er at jødisk identitet er knyttet til staten Israel og Holocaust. Dette heftet viser at vi bør slutte med å gå ut fra at det finnes én allmenngyldig jødisk identitet, og at vi heller må snakke om mange identiteter blant jødene.

Av Einhart Lorenz og Lynn Feinberg

Gettooppstanden i Warszawa i 1943 er det best kjente eksemplet på jødenes motstand mot nazistene. Mange kjenner denne hendelsen fra Roman Polanskis prisbelønnete film Pianisten.

Av Tone Njølstad Slotsvik

I vår egen tid er det norske samfunnet preget av religiøst mangfold, men går vi hundre år tilbake var situasjonen en helt annen. Før dissenterloven kom i 1845, hadde ikke andre trossamfunn enn statskirken lov til å etablere seg på norsk jord, og ved overgangen til 1900-tallet var over 96 prosent av befolkningen medlemmer i statskirken.

av Øystein Hetland

Etter tysk ordre organiserte Nasjonal Samlings regime hausten 1942 massearrestasjonar av jødar i Noreg. 772 vart sendt til utryddingsleirar. 34 overlevde. Kva visste folk i NS om kva som venta dei arresterte? Er det truverdig når dei etter krigen hevda at dei ikkje visste at jødane var i dødsfare? 

Av Einhart Lorenz

Auschwitz, Sachsenhausen, Ravensbrük og Bergen-Belsen og Theresienstadt er navn som de fleste har hørt. Men få vet at det fantes mer enn 10 000 leire i det tyskkontrollerte Europa under annen verdenskrig. I disse leirene ble millioner av mennesker fornedret, pint og myrdet.

Av Per Johan Isdahl

Leger og helsepersonell spilte en sentral rolle i Nazi-Tysklands visjon om å dyrke frem det nazismen oppfattet som en sunn og perfekt folkekropp. Per Johan Isdahl viser i dette heftet både de internasjonale påvirkningene og forbildene og den lengre tyske historien som dannet bakgrunnen for nazistenes eugeniske program