print logo

Sigaretteske fra M. Glotts Tobaksfabrik

Moritz Glott var en av de russisk-jødiske innvandrerne som bosatte seg i Norge i 1880- og 90-årene. Sammen med sin kone åpnet han i 1895 M. Glotts Tobaksfabrik. Produksjonen ble gradvis utvidet, og i 1913 flyttet de virksomheten til et moderne lokale i Torggata 13.

Sigaretteske fra M. Glotts Tobaksfabrik av merket «Norskavlet». Esken finnes i HL-senterets arkiv. Foto: www.chrisharrison.no

Det jødiske samfunnet i Norge var på den tiden inne i en utviklingsfase. Fra å ha bestått av kun en håndfull personer i 1870-årene, økte den jødiske innvandringen til Norge betraktelig fra rundt 1880 til begynnelsen av 1900-tallet. Etter hvert kom det dessuten flere familier, og en større andel bosatte seg i Norge på permanent basis. Da paragraf to i Grunnloven, som hadde forbudt jøder adgang til riket, ble fjernet i 1851, var det enkelte som mente landet sto overfor en «jødeinvasjon». Dette skjedde imidlertid ikke: I 1875 var det ikke flere enn 34 personer i Norge som tilhørte den mosaiske tro. De fleste var enslige forretningsmenn fra Tyskland eller Danmark.

I perioden da Moritz Glott kom til Norge, var innvandringen nærmest utelukkende fra de nordvestlige områdene av Tsar-Russland. I følge historiker Marta Gjernes var det primært sosial og økonomisk nød som følge av sterk befolkningsvekst, modernisering av næringsstrukturene og diskriminerende lovgivning som tvang jødene fra disse områdene på flukt vestover. De knappe to tiårene før 2. verdenskrig kom dessuten flyktninger som følge av pogromene i Russland. I 1920 var det i følge folketellingen 1457 jøder i Norge, ved okkupasjonen drøyt 2000.

Flesteparten av de jødiske innvandrerne bosatte seg i bynære områder. I 1920 bodde godt over halvparten av alle norske jøder i Kristiania. Det var også en del som bosatte seg i Trondheim, og det var i disse to byene landets første mosaiske trossamfunn ble stiftet. Det jødiske Samfund i Christiania ble opprettet allerede i 1892, og skiftet året etter navn til Det Mosaiske Trossamfund. 13 år senere fikk også det jødiske samfunnet i Trondheim sin egen menighet.

På det norske arbeidsmarkedet var mange av jødene sysselsatt i handelsnæringen. I perioden rundt århundreskiftet var den norske handelsnæringen i sterk vekst, noe som gjorde det enklere også for nyankomne å finne sin nisje. Mange av de jødiske innvandrerne begynte som omreisende omførselshandlende, men utover 1900-tallet økte antallet permanente jødiske forretninger i flere byer. Det ble blant annet etablert ur-, skotøy- og konfeksjonsforretninger, samt forretninger med salg av frukt og tobakk.

En del jøder arbeidet også innenfor tobakksindustrien, og Moritz Glott var en av flere som arbeidet på Conrad Langaards Tobakksfabrikk. Gjennom etableringen av M. Glotts Tobaksfabrik ble han en av de ledende i bransjen.

Tekst: Jan A.S. Brustad

 

Litteratur
Marta Gjernes, Jødar i Kristiania. Dei fyrste innvandrarane si geografiske og sosioøkonomiske plassering samfunnet frå 1851 til 1942, Oslo 2007

Marta Gjernes, Jødane i Noreg, 1851-1942, artikkel på HL-senterets hjemmeside, Kunnskapsbasen

Oscar Mendelsohn, Jødenes historie i Norge gjennom 300 år, bind 1, Oslo 1969

B. Ormaasen, O. Kvasnes og A. Sass, Jewish life and culture in Norway. Wergeland's legacy, New York 2003

Tidligere «Månedens gjenstand»

Publisert 1. mai 2013 00:00 - Sist endret 28. mai 2013 11:45