print logo

Tilbakekallelse av Willy Rubinsteins advokatbevilling

Selv om de systematiske arrestasjonene og deportasjonene av de norske jødene fant sted først høsten 1942, gjennomførte okkupasjonsmakten og NS en rekke antisemittiske tiltak også i løpet av de to første okkupasjonsårene. I september 1941 underskrev justisminister Sverre Riisnæs brev til jødiske sakførere der Justisdepartementet inndro deres lisens til å praktisere som advokater.

Tilbakekallelsen av Willy Rubinsteins advokatbevilling, underskrevet av Sverre Riisnæs. Brevet finnes i HL-senterets arkiv.

Sakfører Willy Rubinstein mottok brevet om inndragelsen av sin advokatlisens den 6. september 1941, med følgende begrunnelse:

«Ifølge deres forklaring for Statspolitiet den 28. f.m. er De av hel jødisk avstamning. Som jøde er De uverdig til den tillit og aktelse som er påkrevet for Deres stilling. Departementet har derfor for alltid tilbakekalt Deres sakførertillatelse i medhold av forordningen av 23. juni d. å. § 5.»

Etter det nazistiske angrepet på Sovjetunionen den 22. juni 1941, var det en tendens til økende utålmodighet blant dem som ønsket en opptrapping av tiltakene mot jødene. Kampen mot bolsjevismen og «verdensjødedommen» var for mange nazister to sider av samme sak. Allerede fire dager før invasjonen av Sovjet ble jødiske menn i Nord-Norge derfor «preventivt» internert i leiren Sydspissen – hvor de fleste ble sittende til deportasjonene høsten og vinteren 1942-43. Dagen etter invasjonen ble dessuten statsløse russiske, litauiske, estiske og latviske jøder arrestert på Østlandet.

I løpet av høsten 1941 ble flere jødiske forretninger i Trondheim beslaglagt, og det ble fra tysk side anmodet om stempling av jødenes legitimasjonskort. I januar 1942 ble da også kunngjøringen om stempling av jøders legitimasjon offentliggjort, samtidig som NS Statistiske Kontor søkte å kartlegge jødisk økonomisk virksomhet i Norge. Den systematiske registreringen av landets jøder ble grunnlaget for arrestasjonene av jødene høsten 1942. Før den tid, den 12. mars 1942, gjeninnførte Quislings regime § 2 fra Grunnloven av 1814 – paragrafen som utelukket jødene adgang til riket.

Antisemittiske tiltak fant imidlertid sted også før invasjonen av Sovjet. I mai 1940 begynte beslagleggelsen av jødenes radioapparater, og Hirden tilgriset gjentatte ganger i første halvdel av 1941 jødiske forretninger med antisemittiske slagord. Det eksisterte en radikal antisemittisme i både NS-pressen, hos flere av partiets ledere og blant grupper på grunnplan i partiet. Likevel forbød partiledelsen i NS i juli 1941 tilgrising av jødiske forretninger og liknende enkeltaksjoner av hensyn til majoritetsbefolkningens holdninger til partiet. Det samme taktiske hensynet til den norske majoritetsbefolkningen lå også bak den tyske beslutningen om ikke å skille de norske jødene systematisk fra resten av befolkningen gjennom innføring av «jødestjerne» eller gettoifisering.

 

Tekst: Jan A.S. Brustad

 

Litteratur

Bjarte Bruland, Det norske Holocaust. Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene, 2008

Øystein Hetland, Kva visste Nasjonal Samling om Holocaust?, 2012

Nils Johan Ringdal, Gal mann til rett tid. Sverre Riisnæs – psykobiografi, 1989

 

Tidligere "Månedens gjenstand"

 

 

Publisert 1. sep. 2013 00:00 - Sist endret 9. sep. 2013 09:23