print logo

Hans Christen Mamens pass

Rundt 60 % av de norske jødene overlevde 2. verdenskrig ved å flykte over grensen til det nøytrale Sverige. Allerede ved krigsutbruddet den 9. april 1940 flyktet en del jøder til Sverige, men de fleste valgte å returnere til Norge da de hardeste kampene var over og situasjonen tilsynelatende stabil. Det var først høsten 1942, i kjølvannet av den skjebnesvangre måneden fra 26. oktober til 26. november, at den store majoriteten av jødene som unngikk deportasjon, flyktet over grensen.

Hans Christen Mamens pass og grenseboerbevis, fra HL-senterets arkiv. I senterets permanente utstilling står også Mamens grønne ryggsekk, brukt til å bære barn over grensen.

Foto: www.chrisharrison.no

En del av jødene flyktet på egenhånd og uten hjelp, men mange var avhengige av lokale medhjelpere – mennesker som kunne holde dem skjult i perioden før flukten, sjåfører som transporterte dem til grensenære områder, og grenseloser som hjalp dem frem til - og over - den norsk-svenske grensen. En av grenselosene som loset både jøder og motstandsfolk til Sverige, var den unge teologistudenten Hans Christen Mamen (1919-2009). Losene risikerte strenge straffer for illegal virksomhet, og Mamen opererte derfor under dekknavnet Leif Holm i sitt falske grenseboerbevis. Også aktører i det jødiske samfunnet bidro aktivt i koordineringen mellom ulike grupper av medhjelpere.

I ukene rundt de store arrestasjonene av mannlige jøder ble det tydeligere at også det lille, jødiske samfunnet i Norge befant seg i livsfare. Jødene som var bosatt i Norge hadde på dette tidspunktet i realiteten kun to valg: enten flukt eller deportasjon med sikte på tilintetgjørelse. Etter arrestasjonene av mennene var kvinnenes uro og omsorg for ektefeller, fedre, brødre og sønner en viktig årsak til at en del likevel ble værende i landet. Usikkerheten for hva fremtiden ville bringe var stor, man håpet i det lengste at mennene ville løslates eller i det minste få bli værende i Norge. Det var også andre som lå i dekning denne senhøsten, motstandsgrupper som hadde opplevd opprullinger, og kapasiteten til de ulike gruppene som hjalp flyktninger, var begrenset. De jødiske kvinnene hadde etter arrestasjonen av mennene dessuten daglig meldeplikt hos politiet, og en eventuell flukt var forbundet med stor fare. Dersom en ble avslørt under flukten var konsekvensen i beste fall fengsel – i verste fall dødsstraff. Flukt kunne også føre til represalier mot gjenværende medlemmer av familien.

Faren for å bli avslørt under flukt gjaldt selvfølgelig også medhjelperne – i første rekke grenselosene. Etter iherdig innsats for å hjelpe norske jøder over grensen valgte derfor Hans Christen Mamen selv å flykte til Sverige mot slutten av krigen.

Mamen ble i 1979 hedret av staten Israel som en av The Righteous Among the Nations.

 

Tekst: Jan A.S. Brustad

Litteratur

Vera Komissar, Nådetid. Norske jøder på flukt 1942, Oslo 1992

Irene Levin, Flukten. Jødenes flukt til Sverige under annen verdenskrig, Oslo 2007

Ragnar Ulstein, Jødar på flukt, Oslo 1995

Mats Tangestuen, Carl Fredriksens transport – krigens største bragd, URO/KORO 2012

 

Tidligere "Månedens gjenstand"

Publisert 1. juni 2013 00:00 - Sist endret 29. juni 2013 00:13