print logo

Karl Peter Federers kladdebok

Høsten 1939 kom 37 jødiske barn i alderen 6-13 år fra det okkuperte Tsjekkoslovakia til Norge, etter iherdig innsats av den norske Nansenhjelpen. Noen av dem var foreldreløse, men mange hadde blitt sendt ut av landet av sine egne foreldre, som håpet å redde dem fra et liv under nazistisk okkupasjon og omfattende diskriminering. Et av barna som ankom Oslo i oktober 1939, var den da 7 år gamle gutten Karl Peter Federer.

Fra Karl Peters tegnehefte. Heftet finnes i HL-senterets arkiv.

Karl Peter Federer ble født i Praha den 18. juni 1932. Etter den tyske okkupasjonen den 15. mars 1939 forverret forholdene for de tsjekkoslovakiske jødene seg radikalt. Karl Peters foreldre var blant dem som gikk til det drastiske steget å søke hjelp for å få sitt eneste barn sendt i sikkerhet til et ikke-okkupert land. Mens de fleste av barna ble plassert i pleie- og barnehjem i Oslo-området, gikk turen for Karl Peter og åtte andre barn videre til Bergen.

Karl Peter kom til det unge paret Magda Stoltz Meyer og Anton Christian Meyer. Den lille gutten fant seg til rette hos sin nye familie, og begynte på Krohnengen skole i løpet av vinteren. Tegningen fra Karl Peters kladdebok fra 1. klasse på Krohnengen vitner likevel om at hans opplevelser under det nazistiske inntoget i hjembyen Praha hadde satt dype spor.

Etter okkupasjonen av Norge ba flere av de tsjekkiske foreldrene om at deres barn skulle sendes tilbake til hjemlandet. De så ikke lenger noen grunn til å være atskilt fra sine barn da også Norge var en del av det nazistisk-okkuperte Europa. Også Karl Peter Federers foreldre ba innstendig om å få sin sønn hjem til Praha, og i februar/mars 1941 reiste han fra Bergen.

Den 30. mars 1941 mottok Karl Peters pleieforeldre et kort fra en av Nansenhjelpens medarbeidere i Oslo: «Peter kommer ikke til å bli her. Han reiser fredag 5. mars til Prag sammen med 4 andre barn herfra, og det er jo godt for dem å komme hjem til sine foreldre.» Rundt halvparten av de tsjekkiske barna returnerte til sitt hjemland innen høsten 1942.

I et drøyt år etter at Karl Peter returnerte til Praha, opprettholdt han og foreldrene hyppig kontakt med den bergenske pleiefamilien. I et udatert brev fra denne perioden skrev Karl Peter på norsk: «Kjære mor og far. Tusen takk for brevet jeg fik av dere […] Når krigen er slut kommer jeg på besøk.»

I løpet av høsten 1942 ble familien Federer deportert til konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Høsten 1944 ble de deportert til Auschwitz, der Karl Peter og moren ble ført direkte til gasskamrene. Faren var den eneste i familien som overlevde.

De tsjekkoslovakiske barna som ble igjen i Norge møtte ulike skjebner: Søsknene Vera og Tibor Taglicht ble deportert med Gotenland og drept i Auschwitz, Edgar Brichta overlevde krigen i skjul, mens Bertholdt Grünfeldt var blant de 14 barna på det jødiske barnehjemmet som ble reddet over til Sverige høsten 1942.

 

Tekst: Jan A.S. Brustad

 

Litteratur

Guri Hjeltnes og Berit Nøkleby, Barn under krigen, 2000

Frank Rossavik, Det niende barnet, 2009

Helge Waal, Nic Waal. Det urolige hjertet, 1991

 

Tidligere «Månedens gjenstand»

Publisert 1. juli 2013 00:00 - Sist endret 20. mai 2015 10:47