print logo

Leon Bodds merker fra reservepolitistyrkene i Sverige

Rundt 60 prosent av de norske jødene, omkring 1100 mennesker, reddet livet under 2. verdenskrig ved å flykte til Sverige. De aller fleste flyktet under og like i etterkant av den hektiske måneden mellom 26. oktober og 26. november 1942. En av dem som flyktet over grensen denne høsten var den da 17 år gamle Leon Bodd.

Etter flukten ble Bodd i likhet med mange andre vernepliktige norske flyktninger innrullert i de norske reservepolitistyrkene i Sverige.

Leon Bodds merker etter deltagelsen i reservepolitistyrkene i Sverige. Merkene finnes i HL-senterets arkiv.

Bodd flyktet til Sverige sammen med sin far i begynnelsen av desember ved hjelp av den illegale gruppen med dekknavnet Carl Fredriksens transport. Gruppen opererte fra slutten av november til midten av januar, og bisto mange norske jøder i deres flukt over grensen.

Som andre unge nordmenn ønsket Bodd å bidra da de norske reservepolitistyrkene i Sverige ble bygget opp i løpet av sommeren 1943. Over 50 norske jøder ble innrullert i politistyrkene, og flere av dem reiste videre til Storbritannia for ytterligere militær utdannelse. Blant disse var Willy Rubinstein, som flyktet til Sverige etter at han ble fratatt sin rett til å praktisere som advokat i 1941. Rubinstein reiste videre til England, der han sluttet seg til de norske styrkene i St. Andrews.

I motsetning til det relativt homogene ikke-jødiske norske flyktningsamfunnet i Sverige, som hovedsakelig bestod av unge menn, var de jødiske flyktningene en sammensatt gruppe med et flertall av kvinner og barn. En av de unge norsk-jødiske kvinnene som flyktet til Sverige var Willy Rubinsteins kone, Ruth (født Koklin). De to hadde nylig giftet seg, men levde atskilt gjennom store deler av krigen – Ruth i Sverige og Willy i England. Gjennom hele krigen beholdt de imidlertid kontakten gjennom flittig brevveksling.

Flere av Ruths brev understreker bekymringene som må ha preget mange av de jødiske flyktningene i Sverige: Selv om de hadde kommet seg i sikkerhet, hadde mange familie og venner som ikke hadde unnsluppet arrestasjonene. I et brev datert 9. november 1943 fortalte Ruth at hun nylig hadde sett en film som ga innblikk i nazistenes brutalitet:

«Jeg kan ikke noe for at jeg ser mamma og pappa og guttene i samme situasjon […] Hvis de da i det hele tatt lever».

På dette tidspunktet var verken Ruths foreldre eller to brødre i live. De ble alle deportert med Donau. Moren Ida ble drept ved ankomst i Auschwitz, mens faren Benjamin og brødrene Julius og Emil Georg døde i løpet av januar 1943. Også Willy Rubinstein mistet 5 familiemedlemmer, mens 17 medlemmer av Bodd-familien endte sine liv i Auschwitz.

 

Tekst: Jan A.S. Brustad

 

Litteratur

Irene Levin, Flukten. Jødenes flukt under annen verdenskrig, Oslo 2007

Mats Tangestuen, «Også jødene kom for øvrig over grensen høsten 1942»: Jødiske flyktninger fra Norge i Sverige 1940-45, Oslo 2004

Ragnar Ulstein, Svensketrafikken. Flyktninger til Sverige 1940-43, Oslo 1974

 

Tidligere «Månedens gjenstand»

Publisert 4. okt. 2013 09:47 - Sist endret 1. nov. 2013 10:51