print logo

Månedens gjenstand

Gjennom prosjektet "Månedens gjenstand" er objekter fra HL-senterets arkiv og utstilling blitt presentert på våre nettsider. I løpet av ett år har historien om deportasjonen av jødene i Norge blitt tematisert gjennom tekst og fotografier. Siste gjenstand i dette prosjektet ble presentert 1. november 2013.

Det store flertallet av de norske jødene som overlevde Holocaust, flyktet over grensen til Sverige. Bare 34 jøder overlevde etter å ha blitt deportert fra Norge med sikte på tilintetgjørelse. Den siste gruppen av jøder som overlevde den andre verdenskrig, var de som forble skjult i Norge gjennom hele krigen. Det nøyaktige tallet på overlevende som berget livet ved å holdes skult i Norge, er usikkert. Historikere har anslått at det kan ha dreid seg om rundt hundre personer. Edgar Brichta var en av dem.

Rundt 60 prosent av de norske jødene, omkring 1100 mennesker, reddet livet under 2. verdenskrig ved å flykte til Sverige. De aller fleste flyktet under og like i etterkant av den hektiske måneden mellom 26. oktober og 26. november 1942. En av dem som flyktet over grensen denne høsten var den da 17 år gamle Leon Bodd.

Etter flukten ble Bodd i likhet med mange andre vernepliktige norske flyktninger innrullert i de norske reservepolitistyrkene i Sverige.

Selv om de systematiske arrestasjonene og deportasjonene av de norske jødene fant sted først høsten 1942, gjennomførte okkupasjonsmakten og NS en rekke antisemittiske tiltak også i løpet av de to første okkupasjonsårene. I september 1941 underskrev justisminister Sverre Riisnæs brev til jødiske sakførere der Justisdepartementet inndro deres lisens til å praktisere som advokater.

Robert Savosnick var en av de 34 deporterte norske jødene som overlevde Holocaust. Savosnick mistet imidlertid sin far, Ernst, i Auschwitz. Da Robert vendte hjem til Norge fikk han tilsendt en forespørsel om å fremskaffe dødsattest for å få utbetalt farens livsforsikring. Liknende forespørsler og krav om dødsattester fra forsikringsselskaper illustrerer ett av de tunge aspektene ved livet til jødene som vendte hjem etter krigen.

Høsten 1939 kom 37 jødiske barn i alderen 6-13 år fra det okkuperte Tsjekkoslovakia til Norge, etter iherdig innsats av den norske Nansenhjelpen. Noen av dem var foreldreløse, men mange hadde blitt sendt ut av landet av sine egne foreldre, som håpet å redde dem fra et liv under nazistisk okkupasjon og omfattende diskriminering. Et av barna som ankom Oslo i oktober 1939, var den da 7 år gamle gutten Karl Peter Federer.

Rundt 60 % av de norske jødene overlevde 2. verdenskrig ved å flykte over grensen til det nøytrale Sverige. Allerede ved krigsutbruddet den 9. april 1940 flyktet en del jøder til Sverige, men de fleste valgte å returnere til Norge da de hardeste kampene var over og situasjonen tilsynelatende stabil. Det var først høsten 1942, i kjølvannet av den skjebnesvangre måneden fra 26. oktober til 26. november, at den store majoriteten av jødene som unngikk deportasjon, flyktet over grensen.

Moritz Glott var en av de russisk-jødiske innvandrerne som bosatte seg i Norge i 1880- og 90-årene. Sammen med sin kone åpnet han i 1895 M. Glotts Tobaksfabrik. Produksjonen ble gradvis utvidet, og i 1913 flyttet de virksomheten til et moderne lokale i Torggata 13.

Ruth Maier ble født i Wien den 10. november 1920, kom som flyktning til Norge i 1939 og døde i Auschwitz den 1. desember 1942. Hun skrev dagbok hele livet, og åtte av dagbøkene fra årene mellom 1933 og 1942 er bevart i HL-senterets arkivsamling. I desember 2014 ble arkivet etter Ruth Maier innlemmet i Norges dokumentarv, og regnes dermed som en del av UNESCOs verdensarv.

Den 20. januar 1942 offentliggjorde norske aviser Kunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder. Kunngjøringen definerte også juridisk hvem som var omfattet av begrepet «jøde». J-stemplingen av legitimasjonskortene dannet selve grunnlaget for forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene.

Av de rundt 1,3 million mennesker som ble deportert til Auschwitz under 2. verdenskrig, var om lag 232 000 barn og unge under 18 år. Rundt 216 000 av dem var jøder.

Psykiater Leo Eitingers legekoffert var en av de få eiendelene han ikke etterlot seg da han måtte flykte fra Tsjekkoslovakia i 1939. Kofferten var kjøpt i Brno og inneholdt medisinsk utstyr, instrumenter og medisiner.

I alt ble 772 norske jøder deportert med sikte på tilintetgjørelse. For det store flertallet av de deporterte endte transporten i utryddelsesleiren Auschwitz-Birkenau. Her ble majoriteten – deriblant de fleste kvinner, barn og eldre – sendt rett i gasskamrene. Unge og friske menn skulle utnyttes til sine siste krefter og arbeides til døde. Klærne fangene fikk utdelt eller på ulike måter maktet å få tak i, kunne ha avgjørende betydning for liv og død.