Diskriminering er noe annet enn forskjellsbehandling. Det å behandle folk ulikt, kan ofte ha gode grunner for seg. Stillingsannonser hvor "Kvinner oppfordres til å søke", er et viktig virkemiddel for å få kvinner inn i mannsdominerte yrker. Her forskjellsbehandles kvinner og menn, men siden målet er å fremme likestilling mellom kjønnene, vil annonsen ikke være diskriminerende. Samtidig vil det å behandle folk likt, kunne være diskriminerende. Krav til rengjøringspersonalet om at de skal kunne muntlig og skriftlig norsk flytende, vil utestenge mange innvandrere fra slike jobber. Dersom språkkravet ikke er relevant for jobben, vil denne likebehandlingen kunne være diskriminerende. Like tilfeller skal behandles likt, samtidig som ulike tilfeller skal behandles ulikt.

Mange samfunn er og har vært bygget opp rundt diskriminerende ordninger. Apartheid-regimet i Sør-Afrika hadde et strengt skille mellom hvite og fargede, så strengt at mange boligområder, parker og offentlige transportmidler var forbeholdt hvite. Regimet ble nedkjempet innenfra og gjennom internasjonalt press, blant annet ved økonomisk boikott. Nelson Mandela og Biskop Tutu var to av de sentrale i motstandskampen. Også Norge bidro, men til begge leire: samtidig som noen norske skipsredere omgikk den økonomiske boikotten, ga norske myndigheter økonomiske bidrag til motstandsbevegelsen.