Minoriteter, religion og livssyn

Bahai-troen har som grunnleggende idé at alle mennesker er forent i troen på én gud. Denne guden har forskjellige navn i forskjellige religioner. Mennesket som søker Gud er det viktige. Bahai har røtter tilbake til 1844, da den brøt med sjiaislam. Det er ca 5 millioner bahai'er i verden, og omtrent 1100 i Norge.

Baptistene har navnet sitt etter det latinske ordet for «dåp» - «baptisma». Navnet spiller på at de praktiserer voksendåp, eller troendes dåp, som de selv kaller det. Det betyr at dåpen er noe hvert individ skal kunne velge selv.  

Buddhismen sporer sin grunnleggelse tilbake til prins Gotama som levde for mer enn 2500 år siden. Prins Gotama ble en buddha, det vil si at han ble en opplyst. Buddhismens lære er utviklet på bakgrunn av Gotamas erkjennelser. Buddhismen oppsto i India, men i dag er det først og fremst Sri Lanka og Sørøst-Asia som utgjør den buddhistiske del av verden. Buddhas lære ble i mange hundre år formidlet muntlig. Først fire hundre år etter hans død ble læren skrevet ned. Forskere regner med at den første skriftlige samlingen skjedde på Sri Lanka rundt år 0.

Omtrent halvparten av alle kristne i verden er romersk-katolske. Den romersk-katolske kirken er utbredt over hele verden og har Paven som overhode.

Diskriminering er forbudt i Norge. Forbudet rammer all ubegrunnet forskjellsbehandling på bakgrunn av hudfarge, opprinnelse, språk, religion, kjønn eller andre personlige kjennetegn. Opp gjennom historien har mange ulike grupper blitt utsatt for diskriminering i Norge, både kvinner, jøder, samer, sigøynere og tatere. I nyere tid har det funnet sted diskriminering blant annet av innvandrere og homofile.

Av Thomas Hylland Eriksen

Det kanskje eldste filosofiske spørsmålet stilt av mennesker lyder: «Hvem er jeg?» Lignende spørsmål stilles overalt i verden, ofte presisert til «Hvem er vi?», og det kan gis en rekke ulike svar. Et av de viktigste forskningsområdene i samfunns- og kulturfagene handler likeledes om hvordan mennesker utvikler tilhørighetsfølelse og hvordan de avgrenser seg i forhold til andre grupper, og hvilke videre politiske og kulturelle konsekvenser slike gruppedannelser medfører. En av de mest stabile og utbredte formene for sosial gruppedannelse finner sted gjennom etnisk tilhørighet.

Begrepet fundamentalisme ble først brukt av kristne grupper i USA. De ønsket å holde fast på det fundamentale, det vil si bestemte læresetninger som de mente var grunnleggende i kristendommen. I dag har ordet ofte en negativ klang. Mange forbinder det med ytterliggående og umoderne religiøse synspunkter, særlig innen islam.

Ordet hindu betyr opprinnelig indisk. Mange hinduer oppfatter sin religion fremfor alt som en fellesskapets religion. Samvær med familie, slekt og venner innenfor rammene av religiøse feiringer er helt sentralt

Holistisk Forbund ble stiftet i 2002. Det er et organisert livssynssamfunn for mennesker som ikke finner seg til rette i de tradisjonelle trossamfunnene, og heller ikke i Human-Etisk Forbund. Mange av de cirka 1000 som har meldt seg inn siden starten, er mennesker som kan sies å tilhøre New Age eller alternativbevegelsen.

Av Cora Alexa Døving

Hva er en minoritet? Minoritetsbegrepet slik det brukes i både forskning, offentlige debatter og i menneskerettslige konvensjoner, kan vise til ulike fenomener. Minoriteter kan være av yrkesmessig, livssynsmessig, seksuell, språklig, nasjonal, religiøs eller etnisk art, og en gruppe som utgjør en minoritet på landsbasis, kan være en majoritet regionalt eller lokalt. I denne teksten skal vi se på noen fellestrekk som går igjen blant de befolkningsgruppene som kan plasseres i kategorien «minoritet», og på noen definisjoner av ulike minoritetsgrupper. Avslutningsvis settes minoritetsbegrepet i sammenheng med nasjonalstatenes fremvekst og utarbeidelsen av spesielle rettigheter for en minoritetsbefolkning.  

Å integrere er et aktivt verb. Det stammer fra latin og betyr å «gjøre hel». Ordet betyr i dag å føye deler til en helhet eller enhet. Når noe er utenfor, skal det passes inn. Man sier for eksempel at «man skal integrere de funksjonshemmede i samfunnet». 

Islam er den nest største religionen i verden, og den største minoritetsreligionen i Norge. I dag fremstilles islam ofte som en religion der lover og politikk spiller hovedrollen. Men den er først og fremst en frelsesreligion, og religiøse muslimer er (i likhet med de fleste religiøse mennesker) opptatt av nettopp frelse.

Av Marta Gjernes

Den jødiske busetnaden i Noreg er liten og har ei kort historie samanlikna med andre europeiske land. Fyrst då den såkalte Jødeparagrafen vart oppheva i 1851 opna landet grensene for jødisk innvandring. Frå om lag 1880 vart Noreg ein del av den store emigrasjonen frå aust mot vest, og innvandringa frå Aust-Europa la grunnen for etableringa av jødiske samfunn med eigne institusjonar både i Kristiania og Trondheim som framleis er aktiv i dag. 

Av rabbiner prof. dr. Walter Homolka

Den eldste av de tre monoteistiske religionene har en historie som strekker seg flere tusen år tilbake. Det har aldri eksistert én jødedom, like lite som dagens jødiske religion kan karakteriseres som én jødedom. Den jødiske religionen kjennetegnes snarere av at den gjennom alle tider har avspeilet et mer eller mindre stort antall religiøse strømninger og teologiske posisjoner.

Omkring to milliarder mennesker tilhører en eller annen retning innen kristendommen. Forskjellene mellom retningene kan være store, men felles for dem er at fortellingene om Jesus i Det nye testamente regnes som hellige fortellinger om Gud.

Liberalisme er en filosofisk og politisk retning som har sitt opphav i opplysningstiden, altså på 1700- og 1800-tallet i Europa og USA. Grunntanken i liberalismen er at alle mennesker er født frie og at de i egenskap av å være mennesker har en del ukrenkelige rettigheter. Disse rettighetene kan ingen stat eller andre personer krenke uavhengig av hvor gode grunner de måtte mene at de har. Rettighetene er klare forløpere til våre dagers menneskerettigheter, og omfatter retten til liv, rett til trosfrihet, rett til eiendom, rett til politisk frihet, rett til å bestemme over egen person, rett til utdanning osv.

«Frihet! Likhet! Brorskap!» Slagordene fra den franske revolusjon har satt sine spor i mange samfunn. Også på det internasjonale plan har disse tre ordene funnet sin vei, særlig gjennom menneskerettighetene. 

Multikulturalisme bygger på ideen om at kulturelle forskjeller er viktige å bevare, det vil si at et samfunn er rikere desto flere kulturer som finnes der. Problemet med å legge stor vekt på kulturelle forskjeller, er imidlertid at nettopp disse forskjellene kan skape grenser som hindrer kontakt. 

Av Hilde Lidén og Ada Engebrigtsen

Den norske gruppen av rom består av ca. 500 personer med norsk statsborgerskap. Disse bor mer eller mindre permanent i Norge, de fleste i Oslo. Gruppen består av etterkommere etter fem familier som alle hadde tilhørighet i Norge før krigen.

Pinsebevegelsen er en av verdens raskest voksende religiøse bevegelser. Den er blant annet kjent for sin tungetale og sang. Pinsebevegelsen fylte 100 år i 2007, og har nærmere 50 000 medlemmer i Norge.

Hva er et menneske? Hvordan er verden satt sammen? Hva er rett og hva er galt? Et livssyn består av de svarene man gir på disse spørsmålene. Ordene religion og livssyn betegner ulike oppfatninger av grunnlaget for og meningen med livet og tilværelsen: Et livssyn er synet et menneske har på livet, mennesket, og rett og galt. En religion rommer i tillegg til tro også et livssyn, mens et livssyn ikke behøver å være religiøst. 

Er religion bare en privatsak? Handler ikke all politikk om enkeltmenneskers liv? Hvordan skal man da skille mellom det som gjelder alle og det som er en privatsak?

«Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet», heter det i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter. Av disse tre rettighetene er det særlig religions- og livssynsfriheten som står sentralt.

Av Lars Gule

Ordet sekularisering er avledet fra det latinske saeculum, som betyr tid eller tidsalder (eller århundre). Det sekulære viser derfor til noe timelig eller dennesidig, altså det som hører til verden og det verdslige samfunn – i motsetning til det evige, hellige eller guddommelige. Sekularisering har derfor betydningen å verdsliggjøre.

Av Vibeke Kieding Banik

Hva er sionisme? Hvordan oppsto ideologien, bevegelsen og den internasjonale sionistorganisasjonen og hvordan utviklet dette seg over tid? Hvordan ble fenomenet mottatt blant verdens jøder? Og hvilken rolle hadde palestinerne, folket som da ble omtalt som araberne, i sionistenes planer?