Mot slutten av 1939 ga lederen for SS Heinrich Himmler (1900-1945) ordre om å utarbeide en helhetlig plan for en okkupasjon og germanisering av de erobrede områdene i det tidligere Polen og områder nazistene planla å erobre videre østover.

Himmler ga oppgaven til professor Konrad Meyer i Rikssikkerhetshovedkvarteret (RSHA). En foreløpig skisse ble levert Himmler sommeren 1941. Den endelige versjonen var ferdig i mai 1942. Målet var en helt ny befolkningssammensetning i de vestlige delene av Sovjetunionen. Deler av den slaviske befolkningen skulle fordrives til Sibir, andre skulle utsettes for massedrap - dels ved utsulting, dels ved å drive grupper inn i sumpområder og dels ved massakrer - og resten skulle beholdes som slavearbeidere. Fire millioner tyskere, eller "germanere" som nazistene kalte dem, skulle bosette seg og kolonisere de vestlige delene av Sovjetunionen.

Dette prosjektet, Generalplan Øst, er blitt kalt verdenshistoriens mest omfattende mordplan. Den forutsatte at den slaviske befolkningen i Sovjetunionen skulle reduseres med 30 millioner. Den jødiske befolkningen og sigøynerne var tiltenkt samme skjebne, med ett unntak: her var ingen tiltenkt noen rolle som slaver for det nye herrefolket.. Andre grupper, som de baltiske folkeslagene, kunne germaniseres, i hvert fall delvis.

Det tyske felttoget mot Sovjetunionen, kalt Operasjon Barbarossa, tok ikke bare sikte på å knuse motstanderens militære makt og å ødelegge det kommunistiske systemet. I tråd med målsettingen for Generalplan Øst hadde det karakter av en rase- og utryddelseskrig. Generalplan Øst kunne ikke realiseres fordi Wehrmacht, det tyske militæret, ikke maktet å erobre de områder som planen krevde. Det første tilbakeslaget kom allerede i desember 1941, da sovjetiske styrker gikk til motangrep utenfor Moskva. Minimum 15 millioner sivile slavere ble like fullt drept i Sovjetunionen i løpet av krigen.