Hiter-Jugend ble grunnlagt i 1926, men var under Weimar-republikken ubetydelig. I 1931 ble Hitler-Jugend organisatorisk underlagt SA (Sturmabteilung). Da SA ble forbudt ett år senere, fortsatte Hitler-Jugend sitt arbeid under navnet ”Nasjonalsosialistisk ungdomsbevegelse”. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 og forbudet mot alle andre ungdomsbevegelser, fikk Hitler-Jugend status som statlig ungdomsbevegelse. Med ”loven om Hitler-Jugend” av 1. desember 1936 og innføringen av ”ungdomsplikttjeneste” 25. mars 1939, ble medlemskap obligatorisk for tysk ungdom. I 1939 hadde Hitler-Jugend 8,7 millioner medlemmer, og i realiteten var nesten alle tyske ungdommer medlem av Hitler-Jugend.
Organisasjonen var ordnet etter alder og kjønn. ”Deutsches Jungvolk” (det tyske ungfolket) omfattet alle gutter mellom 10 og 14 år. Den egentlige Hitler-Jugend omfattet alle gutter mellom 14 og 18 år. Jentene var organisert i ”Jungmädelbund” (ungjente-forbundet) og ”Bund deutscher Mädels” (forbundet av tyske jenter), det såkalte BDM. I 1938 ble dessuten BDM-forbundet ”Glaube und Schönheit” (tro og skjønnhet) grunnlagt, som var basert på frivillighet og skulle forberede kvinnene på sin rolle som husmor.
Under andre verdenskrig spilte Hitler-Jugend en viktig rolle i organiseringen av luftvernstjenesten, innsamling av klær og opprydningsarbeide. Dessuten deltok Hitler-Jugend i evakueringen av barn fra bombeutsatte tyske byer. Hitler-Jugends tvangskarakter og dens forsterkede militarisering bidro til voksende opposisjon blant ungdommen.
