Nasjonal Samling (NS) ble stiftet i 1933 med major Vidkun Quisling (1887-1945) som leder. Under slagord som "Orden og rettferd" og "Fellesnytten foran egennytten" bekjempet partiet parlamentarismen, liberalismen og kommunismen og ønsket en "nasjonal gjenreisning" gjennom en avvikling av demokratiet og en ny samfunnsorganisering.

Perioden frem til 1936 var preget av en rask organisasjonsoppbygging og hektisk propagandavirksomhet. NS trodde at de snart ville oppnå et politisk gjennombrudd. NS økte gradvis i velgeroppslutning, med et toppunkt ved kommunevalget i 1934 da partiet fikk 1,5 % av stemmene og 69 kommunestyrerepresentanter. Ved stortingsvalget i 1936 hadde NS forventninger om sterk fremgang. Resultatet var imidlertid bare 1,83 % oppslutning og ingen representanter på Stortinget. Det dårlige valgresultatet splittet partiet. Den mer kristelige og borgerlig orienterte delen forlot etter hvert partiet, samtidig som de mest radikale nasjonalsosialistene, med hirdsjef Johann B. Hjort som samlingspunkt, meldte seg ut eller ble ekskludert. Etter 1937 var NS redusert til en ubetydelig politisk sekt sentrert rundt Quislings person.

Etter hvert orienterte NS seg sterkere i nasjonalsosialistisk retning og etablerte nær kontakt med det tyske nazipartiet. På et møte mellom Quisling og Hitler 14. desember 1939 ble det antagelig lagt planer for et samarbeid ved en tysk okkupasjon av Norge. Okkupasjonsdagen 9. april 1940 foretok Quisling statskupp ved en radiotale hvor han sa at regjeringen Nygaardsvold var avsatt og at han selv hadde utnevnt en ny regjering. All motstand mot de tyske okkupantene skulle opphøre og folket følge direktiver fra den nye NS-regjeringen. Etter en uke avsatte de tyske myndighetene Quislings kupp-regjering, men da forhandlingene om et riksråd som norsk samarbeidsinstans med Nazi-Tyskland, brøt sammen sommeren 1940, besluttet Hitler å satse på Quisling. Den 25. september 1940 erklærte rikskommissar Terboven NS som eneste lovlige parti og utnevnte tretten kommissariske statsråder, hvorav ti var eller ble NS-medlemmer.

Quisling ble innsatt som ministerpresident i 1942, en tittel som tidligere ikke var brukt i Norge.Gjennom resten av krigen forsøkte NS med støtte fra okkupantene å "nyordne" det norske samfunnet i tråd med sitt politiske program. Partimedlemmer ble plassert i nøkkelposisjoner i det offentlige styringsverk, organisasjonene, mediene og kulturlivet. Det ble utbygd en landsdekkende partiorganisasjon med Hirden, ungdomsforbundet og kvinneorganisasjonen som de sterkeste særorganisasjonene. Etter 25. september 1940 vokste oppslutningen om partiet raskt, med et toppunkt i november 1943 med 43 400 medlemmer. I alt var omkring 55 000 personer i kortere eller lengre tid medlemmer av NS under okkupasjonen.

London-regjeringens landssvikanordninger gjorde det straffbart å tegne eller opprettholde medlemskap i NS. Medlemmer av NS ble derfor kollektivt tiltalt for landssvik under rettsoppgjøret etter frigjøringen.