Aksjonen ble hovedsakelig gjennomført av SA- og SS-styrker, men noen steder deltok også lokalbefolkningen i ødeleggelsene. Etter offisiell nasjonalsosialistisk statistikk ble 2676 menighetshus og synagoger, og 4500 jødiske butikker ødelagt. 91 personer døde under denne natten. Dagen etter ble dessuten rundt 30 000 jødiske menn, først og fremst velstående og innflytelsesrike, sendt til konsentrasjonsleire. Det ”spontane utbruddet av folks raseri”, som nazistene kalte hendelsen, var egentlig statlig organisert. Ordren til aksjonen kom fra München hvor den nasjonalsosialistiske ledelsen hadde samlet seg for å minnes det mislykkede Hitler-kuppet for 15 år siden. Som påskudd brukte de mordet på den tyske ambassadens medarbeider i Paris, Ernst von Rath. Han ble skutt av den 17 år gamle Herschel Grynszpan som ønsket å demonstrere mot utvisningen av 17 000 jøder fra Tyskland til Polen, blant dem familien hans.

Etter rikskrystallnatten fikk jødeforfølgelsen en ny dimensjon. Strengere lover ble innført for å frata jødisk eiendom og for å gjøre jødene fullstendig rettsløse. Det mosaiske trossamfunnet måtte for eksempel betale en million riksmark som straff for mordet i Paris. I begynnelsen av 1939 ble de jødiske fangene, såfremt de hadde overlevd konsentrasjonsleirene, løslatt mot å emigrere til utlandet.